Den 30. april i år sitter Alex Karp, administrerende direktør i selskapet Palantir, på scenen under The Hill and Valley Forum– en konferanse der amerikanske politikere, tek-bransje og risikokapitalister møtes.

Han blir avbrutt av en kvinne som opprørt roper at selskapets KI-teknologi brukes til å drepe palestinere.

– Du dreper familien min i Palestina. Hvordan kan du sove om natta? roper hun.

– Vel, sier Karp med et lite smil, vil du høre svaret mitt?

Den selverklærte Israel-støttespilleren Karp begynner på en forklaring om at hovedårsaken til at folk dør i Palestina er Hamas og «millioner på millioner av nyttige idioter», og blir igjen avbrutt.

– KI-teknologien fra Palantir dreper palestinere, roper den fortvilte kvinnen igjen.

– For det meste terrorister, det er sant, svarer Karp.

En drøy måned seinere, 5. juni, stemmer Oljefondets representant «ja» til Karp som fortsatt Palantir-direktør på generalforsamlingen til teknologiselskapet.

Tredoblet eierandel

For Oljefondet er på eiersida i den amerikanske teknologigiganten.

Ikke bare det: I løpet av 2024, mens Gaza-krigen har rast, har fondets forvaltere tredoblet den norske eierandelen i selskapet.

Ved inngangen til 2024 var eierandelen på 0,35 prosent, tilsvarende 1,3 milliarder ­kroner. Ved inngangen til 2025 var eierandelen 1 prosent. Det tilsvarte da 19,6 milliarder.

I den samme perioden har dødstallene på Gaza økt kraftig. Minst 60.000 palestinere, svært mange sivile, er nå drept etter langvarige angrep fra det israelske forsvaret, IDF, ifølge palestinske helsemyndigheter.

– Avgjørende operasjoner

Palantirs engasjement i Israel startet før Hamas-angrepet 7. oktober 2023, der 1200 personer ble drept. Etter krigsutbruddet har engasjementet økt i omfang.

I januar 2024 inngikk Palantir et «strategisk samarbeid» med det israelske forsvarsdepartementet. Partnerskapet kom i stand for «å hjelpe med landets krigsinnsats» og bruke selskapets «avanserte teknologi til å understøtte krigsrelaterte oppdrag», ifølge Palantir, som spesialiserer seg på KI-drevet analyse av såkalt stordata.

Palantir har levert KI-programvare til Ukraina som brukes til å analysere ulike kilder og gi Ukrainas forsvar handlingsalternativer. Programvaren er «ansvarlig for mesteparten av målutvelgelsen i Ukraina», har Karp bekreftet overfor Time Magazine.

«Ingen kan si at de ikke ble advart.»

— Bjørnar Moxnes, Rødt

Selskapet vil overfor Klassekampen ikke røpe nøyaktig hvilke tjenester og produkter det israelske krigsmaskineriet kjøper av dem, men samarbeidet er omfattende. «Jeg er stadig mer stolt av at etter 7. oktober, i løpet av uker, var vi på bakken og vi er involvert i operasjonelt avgjørende operasjoner i Israel», sa Karp i februar i fjor.

«Jeg tror ikke de (Israel, red.anm.) kjøper programvare fra noe annet selskap i vår skala», la han til.

KI-likvidering

Palantir er blant aktørene som er nevnt i forbindelse med avsløringer om at IDF bruker KI-teknologi til å identifisere og plukke ut mål på Gaza-stripa.

Nettstedet +972 Magazine, som drives av palestinske og israelske journalister, har omtalt KI-systemene «The Gospel» og «Lavender». Det førstnevnte velger ut bygninger som antas å inneholde mål, mens sistnevnte identifiserer og plukker ut personer som føres opp på en drapsliste.

+972 har snakket med seks israelske etterretningsoffiserer som alle har tjenestegjort i Gaza-krigen og har førstehåndserfaring med å bruke KI til å identifisere mål som skal likvideres.

To av kildene hevder at IDF tillot drap på mellom 15 og 20 sivile for hvert angrep som også drepte antatte militante fra Hamas eller Palestinsk Islamsk Jihad, ifølge avsløringen, som også er omtalt i The Guardian.

I utgangspunktet er drap på sivile i en krigssituasjon forbudt etter krigens folkerett.

– Vi skal ikke ha et pensjonsfond som er investert i bedrifter som kan medvirke til brudd på folkeretten. Det er helt klart, sa statsminister Jonas Gahr Støre til TV2 tirsdag.

Klassekampen har kontaktet Etikkrådet med spørsmål om hvorvidt eierskapet i ­Palantir er vurdert, men ­rådet hadde ikke mulighet til å ­svare før avisa gikk i trykken.

Oljefondets etiske retningslinjer har det siste halvåret fått skarp kritikk. Rødt foreslo innstramming i mai, men ble nedstemt i Stortinget.

– Iblant er det bare trist å fastslå: «Hva var det vi sa?» Ingen kan si at de ikke ble advart. Vi har tatt opp helt konkrete selskaper med Stoltenberg i stortingssalen før sommeren. Vi ble møtt med det samme mantraet: «Oljefondet er ikke investert i selskaper som er involvert i folkerettsbrudd», sier partiets utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes.

Han reagerer på både investeringen og stemmehistorikken til Oljefondet.

– Oljefondet har hatt en eksplosiv vekst i et selskap som leverer KI-teknologi til Israels drapsmaskineri, og til alt overmål stemmer de for gjenvalg av en rabiat folkemordtilhenger.

Oljefondet har ikke besvart Klassekampens forespørsler om saken.

Palantir svarer ikke

«Vårt arbeid i Israel begynte før terrorangrepet og er i tråd med vår globale støtte til amerikanske allierte og liberale demokratier», skriver en talsperson for Palantir i en e-post.

Klassekampen har spurt Palantir om selskapet ­leverer tjenester som hjelper IDF med å velge ut mål. I stedet for å svare på ­spørsmålet ­svarer Palantirs talsperson at selskapet ikke er involvert i de to KI-verktøyene som det er kjent at IDF bruker, ­nemlig Lavender og The Gospel.

Palantir svarer ikke på hva selskapet gjør for IDF. Med henvisning til Karps uttalelse på The Hill and Valley Forum stiller Klassekampen spørsmål om selskapet vet om sivile har blitt drept i IDF-oppdrag støttet av Palantir-teknologi, men heller ikke det svarer Palantirs talsperson på.

«Vi står fortsatt fast ved nødvendigheten av å føre krig i samsvar med folkeretten, mens Israel med rette forsvarer seg mot framtidige terrorangrep mot sitt folk», skriver han.