Leder

Åpen dør for USAs big tech

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft.

«Det er en naivitet som savner sidestykke.»

Tor M. Nondal i Teknisk Ukeblad skriver at infrastrukturen i Narvik-anlegget er skreddersydd av og for Open AI, som sammen med Google, Meta, Amazon og Microsoft er selve symbolet på big tech, som applauderte Donald Trump inn i Det hvite hus. Under innsettelsen i januar presenterte Trump Stargate-initiativet, der ambisjonen er å bygge storskala datasentre, drevet av fornybar energi, med lokal forankring og bærekraft, distribuert til hele verden. I juli fulgte Trump opp med «America’s Action AI Plan», som tar til orde for en global infrastruktursatsing, med minst mulig reguleringer. Målet er å rulle ut amerikanske KI-modeller og hardware til allierte og internasjonale partnere. Stargate Norway er en integrert del av USAs ambisjon om å sikre seg big tech-hegemoni, eller som Trump skriver i KI-planen: «Det er et imperativ for vår nasjonale sikkerhet at USA oppnår og beholder ubestridt og uimotsagt global, teknologisk dominans.»

En hovedutfordring for Norge og Europa er å bygge opp egne plattformer og systemer. Den totale avhengigheten av USA er en økende trussel mot vår sikkerhet, uavhengighet og frihet. Vannkraftressursene ble i sin tid brukt for å bygge opp norsk industri, skape arbeidsplasser og sikre eksportinntekter. Nå gir vi i stedet bort billig fornybar kraft tilsvarende tre Alta-kraftverk til et selskap som er en sentral del av Trumps ambisjon om å sikre uinnskrenket amerikansk big tech-hegemoni. Vi får knapt igjen knapper og glansbilder. Det er en naivitet som savner sidestykke. Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.