Leder

Åpen dør for USAs big tech

Bjørgulv Braanen

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft.

«Det er en naivitet som savner sidestykke.»

Tor M. Nondal i Teknisk Ukeblad skriver at infrastrukturen i Narvik-anlegget er skreddersydd av og for Open AI, som sammen med Google, Meta, Amazon og Microsoft er selve symbolet på big tech, som applauderte Donald Trump inn i Det hvite hus. Under innsettelsen i januar presenterte Trump Stargate-initiativet, der ambisjonen er å bygge storskala datasentre, drevet av fornybar energi, med lokal forankring og bærekraft, distribuert til hele verden. I juli fulgte Trump opp med «America’s Action AI Plan», som tar til orde for en global infrastruktursatsing, med minst mulig reguleringer. Målet er å rulle ut amerikanske KI-modeller og hardware til allierte og internasjonale partnere. Stargate Norway er en integrert del av USAs ambisjon om å sikre seg big tech-hegemoni, eller som Trump skriver i KI-planen: «Det er et imperativ for vår nasjonale sikkerhet at USA oppnår og beholder ubestridt og uimotsagt global, teknologisk dominans.»

En hovedutfordring for Norge og Europa er å bygge opp egne plattformer og systemer. Den totale avhengigheten av USA er en økende trussel mot vår sikkerhet, uavhengighet og frihet. Vannkraftressursene ble i sin tid brukt for å bygge opp norsk industri, skape arbeidsplasser og sikre eksportinntekter. Nå gir vi i stedet bort billig fornybar kraft tilsvarende tre Alta-kraftverk til et selskap som er en sentral del av Trumps ambisjon om å sikre uinnskrenket amerikansk big tech-hegemoni. Vi får knapt igjen knapper og glansbilder. Det er en naivitet som savner sidestykke. Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.

Leder

Uholdbart

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge.

Mari Skurdal

Vesten må presse Israel

Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre vestlige land – alle har de nylig signalisert at de har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat før FNs generalforsamling i september. Flere av dem krever samtidig at Hamas skal ekskluderes og avmilitariseres, mens den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – et barn av den feilslåtte Oslo-avtalen – skal reformeres og styrkes. Det er ikke første gang at vestlige land går inn for å styrke PA. Det samme gjorde USA, blant annet i kjølvannet av den andre intifadaen: Med profesjonaliserte sikkerhetsstyrker skulle PA bistå Israel i å opprettholde kontrollen i de okkuperte områdene. Siden har selvstyremyndigheten i stor grad fungert som et verktøy for å videreføre israelsk okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. PA har ikke avholdt valg siden 2006, og president Mahmoud Abbas sitter årevis på overtid. På oppfordring fra Canadas statsminister Mark Carney, skal Abbas nå ha forpliktet seg til å avholde valg i 2026 – riktignok på PAs premisser. Problemet er bare at selvstyremyndigheten knapt har legitimitet igjen i den palestinske befolkningen. Den har de mistet nettopp på grunn av gjentatte israelsk-vestlige forsøk på å «styrke» PA, på bekostning av det palestinske folket.

Pernille Solheim

Datasenter

Kjell Inge Røkke og Aker vil satse milliarder på å bygge et datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Tomta i Kvandalen utenfor Narvik kjøpte Aker opprinnelig for å bygge hydrogen- og ammoniakkfabrikk, som en del av selskapets satsing på grønn industri. Prosjektet ble skrinlagt «av kommersielle grunner», og både tomt og nettkapasitet skal nå brukes til Open AIs første datasenter i Europa. Akers aksjekurs gjorde et byks oppover etter nyheten, og digitaliseringsminister Karianne Tung jublet og ønsket prosjektet velkommen. Når Tung allerede har satt et mål om at 80 prosent av norske offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens innen utgangen av året, er det en fordel at man slipper å sende data til USA, og at de i stedet lagres under beskyttelse av EU-regelverket, som er strengere. Hvor mye annet Norge vil få ut av dette, bortsett fra skatteinntekter, er vanskelig å si. Aker og samarbeidspartneren Nscale sier de vil gi tilgang til det «norske KI-økosystemet», men som fagsjef i tankesmia Langsikt Aksel Braanen Sterri skriver i Dagens Næringsliv, er det større sjanse for at regnekrafta går til de som har størst betalingsevne.

Ida Søraunet Wangberg