Leder

Åpen dør for USAs big tech

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft.

«Det er en naivitet som savner sidestykke.»

Tor M. Nondal i Teknisk Ukeblad skriver at infrastrukturen i Narvik-anlegget er skreddersydd av og for Open AI, som sammen med Google, Meta, Amazon og Microsoft er selve symbolet på big tech, som applauderte Donald Trump inn i Det hvite hus. Under innsettelsen i januar presenterte Trump Stargate-initiativet, der ambisjonen er å bygge storskala datasentre, drevet av fornybar energi, med lokal forankring og bærekraft, distribuert til hele verden. I juli fulgte Trump opp med «America’s Action AI Plan», som tar til orde for en global infrastruktursatsing, med minst mulig reguleringer. Målet er å rulle ut amerikanske KI-modeller og hardware til allierte og internasjonale partnere. Stargate Norway er en integrert del av USAs ambisjon om å sikre seg big tech-hegemoni, eller som Trump skriver i KI-planen: «Det er et imperativ for vår nasjonale sikkerhet at USA oppnår og beholder ubestridt og uimotsagt global, teknologisk dominans.»

En hovedutfordring for Norge og Europa er å bygge opp egne plattformer og systemer. Den totale avhengigheten av USA er en økende trussel mot vår sikkerhet, uavhengighet og frihet. Vannkraftressursene ble i sin tid brukt for å bygge opp norsk industri, skape arbeidsplasser og sikre eksportinntekter. Nå gir vi i stedet bort billig fornybar kraft tilsvarende tre Alta-kraftverk til et selskap som er en sentral del av Trumps ambisjon om å sikre uinnskrenket amerikansk big tech-hegemoni. Vi får knapt igjen knapper og glansbilder. Det er en naivitet som savner sidestykke. Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.