Leder

Åpen dør for USAs big tech

Bjørgulv Braanen

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft.

«Det er en naivitet som savner sidestykke.»

Tor M. Nondal i Teknisk Ukeblad skriver at infrastrukturen i Narvik-anlegget er skreddersydd av og for Open AI, som sammen med Google, Meta, Amazon og Microsoft er selve symbolet på big tech, som applauderte Donald Trump inn i Det hvite hus. Under innsettelsen i januar presenterte Trump Stargate-initiativet, der ambisjonen er å bygge storskala datasentre, drevet av fornybar energi, med lokal forankring og bærekraft, distribuert til hele verden. I juli fulgte Trump opp med «America’s Action AI Plan», som tar til orde for en global infrastruktursatsing, med minst mulig reguleringer. Målet er å rulle ut amerikanske KI-modeller og hardware til allierte og internasjonale partnere. Stargate Norway er en integrert del av USAs ambisjon om å sikre seg big tech-hegemoni, eller som Trump skriver i KI-planen: «Det er et imperativ for vår nasjonale sikkerhet at USA oppnår og beholder ubestridt og uimotsagt global, teknologisk dominans.»

En hovedutfordring for Norge og Europa er å bygge opp egne plattformer og systemer. Den totale avhengigheten av USA er en økende trussel mot vår sikkerhet, uavhengighet og frihet. Vannkraftressursene ble i sin tid brukt for å bygge opp norsk industri, skape arbeidsplasser og sikre eksportinntekter. Nå gir vi i stedet bort billig fornybar kraft tilsvarende tre Alta-kraftverk til et selskap som er en sentral del av Trumps ambisjon om å sikre uinnskrenket amerikansk big tech-hegemoni. Vi får knapt igjen knapper og glansbilder. Det er en naivitet som savner sidestykke. Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.

Leder

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen