Leder

Åpen dør for USAs big tech

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft.

«Det er en naivitet som savner sidestykke.»

Tor M. Nondal i Teknisk Ukeblad skriver at infrastrukturen i Narvik-anlegget er skreddersydd av og for Open AI, som sammen med Google, Meta, Amazon og Microsoft er selve symbolet på big tech, som applauderte Donald Trump inn i Det hvite hus. Under innsettelsen i januar presenterte Trump Stargate-initiativet, der ambisjonen er å bygge storskala datasentre, drevet av fornybar energi, med lokal forankring og bærekraft, distribuert til hele verden. I juli fulgte Trump opp med «America’s Action AI Plan», som tar til orde for en global infrastruktursatsing, med minst mulig reguleringer. Målet er å rulle ut amerikanske KI-modeller og hardware til allierte og internasjonale partnere. Stargate Norway er en integrert del av USAs ambisjon om å sikre seg big tech-hegemoni, eller som Trump skriver i KI-planen: «Det er et imperativ for vår nasjonale sikkerhet at USA oppnår og beholder ubestridt og uimotsagt global, teknologisk dominans.»

En hovedutfordring for Norge og Europa er å bygge opp egne plattformer og systemer. Den totale avhengigheten av USA er en økende trussel mot vår sikkerhet, uavhengighet og frihet. Vannkraftressursene ble i sin tid brukt for å bygge opp norsk industri, skape arbeidsplasser og sikre eksportinntekter. Nå gir vi i stedet bort billig fornybar kraft tilsvarende tre Alta-kraftverk til et selskap som er en sentral del av Trumps ambisjon om å sikre uinnskrenket amerikansk big tech-hegemoni. Vi får knapt igjen knapper og glansbilder. Det er en naivitet som savner sidestykke. Det er så man nesten ikke tror sine egne øyne.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».