DebattIsrael og palestina

Hamas er en legitim representant

Ulrika Mårtensson (Professor i religionsvitenskap, NTNU)

Israels og «verdenssamfunnets» krav om at Hamas må opphøre for at palestinerne skal «få» sin rett til en selvstendig nasjonalstat og varig fred og velferd, dreier seg om makt og i hvor høy grad den kan utfordres. Kolonihistorien viser at frigjøringsgrupper med bred folkelig støtte defineres som «voldsutøvende terrorister» inntil kolonimakten ser seg nødt til å forhandle. Da omdefineres «terrorist» til «motpart i forhandling» og «statssjef» – alt ettersom maktbalansen endres. ANCs Nelson Mandela, Sinn Feins Gerry Adams, FLNs Ahmed Ben Bella, og PLOs Yasir Arafat er bare noen eksempler. Sistnevnte ble som resultat av Oslo-avtalen 1993–94 representant for palestinske selvstyremyndigheter (PA), som i etterkant har blitt gissel for israelsk vegring mot å tillate etablering av en palestinsk selvstendig nasjonalstat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fødsel

Frifødsel handler ikke om aksept for døden

Klassekampens faste kommentator Karin Haugen skrev 17. april at den danske friføderen Cecilie Wittnebels uttalelser representerer «meg-kultur på speed». Haugen mener unge kvinner må tilsidesette egne behov for å ta vare på andre, særlig under fødsel. Jeg har selv frifødt mitt eneste barn og påføring av skyld for å være egoistisk biter ikke på meg. Haugen reagerte sterkt på at friføder Wittnebel tilsynelatende aksepterte at barna hennes kunne dødd i fødsel. Det er ikke kjernen i frifødsel. Valget fattes for å føde naturlig og fysiologisk, slik at mor og barn kan oppnå psykiske og fysiske helsefordeler.

Anja Bache-Wiig Solberg
Lesekrise

Operasjon «mikroles» – en kvikk-fiks mot lesekrise

Elise Winterthun skriver 24. april at vi står i fare for å bli som middelalderens analfabeter. Lesekrisa er en realitet, og en samtidsdiagnose som jevnt og trutt lyser mot oss fra skjermene våre. Det er ikke lenger noen nyhet at norske elever scorer lavt på nasjonale og internasjonale lese- og leselystundersøkelser. Det er knapt noen nyhet at studenter ikke leser pensum. Jeg tør ikke engang tenke på den dagen det slås opp at heller ikke foreleserne leser. Tiltak finnes imidlertid: For et par år siden lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen for lesing (2024-2030), med uttalt mål om å øke barn og unges leseferdigheter, for slik å skape leselyst og -glede.

Inga Henriette Undheim
Nysnø

Logisk kort­slut­ning

SV mener at det blir feil av Rødt å regne verdifallet i Nysnø-porteføljen som tap, siden fondet ikke har solgt seg ut og realisert tapene ennå. Denne distinksjonen er kanskje av teoretisk interessene for økonomene, men bidrar neppe til å snu inntrykket av at Nysnø ikke lykkes med sitt eget mål om maksimal avkastning. Dersom Oljefondet et år hadde gått med nesten tjue prosent i underskudd, som Nysnø gjorde på direkteinvesteringene sine i 2024, ville nok de fleste vært enige om det var et problem – uavhengig av SVs lærebokaktige påpekninger om at underskuddet teknisk sett ikke ville vært realisert. Uansett tar SV feil i at Rødts hovedkritikk er at Nysnø taper penger. Vår hovedkritikk er at Nysnø er en finanskapitalistisk og udemokratisk sløsing av klimapenger som bør bli brukt på en mer effektiv måte. SVs kreative forsøk på å framstille Nysnøs budsjettresultater som bedre enn de egentlig, er endrer ikke på den kritikken.

Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson