DebattIsrael og palestina

Hamas er en legitim representant

Ulrika Mårtensson (Professor i religionsvitenskap, NTNU)

Israels og «verdenssamfunnets» krav om at Hamas må opphøre for at palestinerne skal «få» sin rett til en selvstendig nasjonalstat og varig fred og velferd, dreier seg om makt og i hvor høy grad den kan utfordres. Kolonihistorien viser at frigjøringsgrupper med bred folkelig støtte defineres som «voldsutøvende terrorister» inntil kolonimakten ser seg nødt til å forhandle. Da omdefineres «terrorist» til «motpart i forhandling» og «statssjef» – alt ettersom maktbalansen endres. ANCs Nelson Mandela, Sinn Feins Gerry Adams, FLNs Ahmed Ben Bella, og PLOs Yasir Arafat er bare noen eksempler. Sistnevnte ble som resultat av Oslo-avtalen 1993–94 representant for palestinske selvstyremyndigheter (PA), som i etterkant har blitt gissel for israelsk vegring mot å tillate etablering av en palestinsk selvstendig nasjonalstat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Sp er garan­tisten mot EU

I innlegget «Dører må opnast og laget må samlast» tek Fredrik Tønnesen frå SV i Klassekampen 31. juli til orde for samarbeid mellom Senterpartiet, SV og Raudt i energipolitikken. Tønnesen peikar på at Senterpartiet ikkje får fleirtal åleine. Det er heilt rett. Men det er òg rett at vi har vore og er den mest konsekvente krafta mot overstyring frå EU i energipolitikken. Eg vil minne Tønnesen om at SV-leiar Kirsti Bergstø ynskte å gå inn i regjering med Ap då Senterpartiet gjekk ut. Medan Senterpartiet var krystallklare på at det var heilt uaktuelt å sitte i ei regjering som fremja forslag om å starte innføring av EUs fjerde energimarknadspakke i Noreg, så valde SV altså ei heilt anna linje.

Sigbjørn Gjelsvik
Krf

600 millioner i skatte­let­te

Et tjuetalls rike givere har de siste ukene spyttet 4,7 millioner inn i KrFs valgkampkasse. Dersom KrF bidrar til at det dannes en borgerlig regjering, kan disse giverne spare til sammen 154 millioner i formueskatt, skriver Klassekampen 2. august. Et formidabelt beløp, men skatt betaler man hvert år. Det vil si, her er poenget å slippe å betale skatt. Så i løpet av stortingsperioden vil de «verdibevisste giverne» ­(KrF-leder Ulsteins formulering) innkassere 154 millioner ganger fire – altså mer enn 600 millioner. Derfor er det nok ikke utenkelig at verdiene disse «verdibevisste giverne» har i tankene, snarere kjennetegner Mammon, enn historien om ­Kristus som renser ­tempelet – eller lignelsen om kamelen og nåløyet. Man kan ikke tjene både Gud og Mammon, heter det i Bibelen. Men nå lever vi i en annen tid, og «alt til sin tid» sa Predikeren – tror jeg, eller kanskje det var «alt til sin pris» han sa, begge deler passer bra her.

Odd E. Rambøl
Psykologi

Hvor bærer det hen?

Allerede i 1933 konkluderte overlege Johan Scharffenberg med at Hitler var sinnssyk. I en artikkelserie i Arbeiderbladet forutså han med stor treffsikkerhet hva som kom til å skje i Tyskland. Hadde den samme Scharffenberg skrevet om Trumps USA i dag, ville det med omskriving av land og leder, blitt slik: «Frelser eller narr? En narr er Donald Trump skikkelig og blir det kanskje til slutt også i ordets mening i eldre tysk («Narr» = «gal»). [ …] Donald Trump er det amerikanske folks fetisj. Ennå tror det blindt, fanatisk på ham, og denne tro løser bundne krefter [ …] Det spilles høyt i USA nå – hvor bærer det hen med en syk narr som fører? […] Jeg frykter for at det bærer mot kaos, fordi guden og hans presteskap svindler». Skremmende.

Jan Kåre Moan