Leder

Uholdbart

Mari Skurdal

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge. Arbeidet er overlatt til lokale journalister, som gjør en heltemodig jobb med livet som innsats. De mangler mat, fordrives til stadig nye områder og angripes også direkte av den israelske hæren. Familiemedlemmer og kollegaer blir drept og såret. Samtidig blir det stilt spørsmål ved om lokale journalisters arbeid er uavhengig – av den samme staten som nekter deres internasjonale kollegaer adgang til området.

«Det tragiske er at strategien fungerer.»

Etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023 har ingen internasjonale journalister fått fri tilgang til Gazastripa. Men angrepene på presse i området startet lenge før 7. oktober. Over flere år har presseorganisasjoner blitt nektet innreise, og stedlige kontorer har blitt angrepet. I mai 2021 ble kontorbygget som huset Associated Press og Al-Jazeera bombet. Journalister i pressevester har blitt skutt. Dagens blokade er en forlengelse av en etablert politikk for å hindre verdens innsyn. Israel hevder landet har verdens mest moralske hær, men vil ikke at internasjonale reportere, som er vanskeligere å delegitimere enn lokale, skal fortelle om hva soldatene deres driver med. Det tragiske er at strategien fungerer. CNN-reporter Jeremy Diamond sier i en podcast med Haaretz at han tror tilstedeværelsen av vestlig presse ville ført til større oppmerksomhet om sikkerheten for journalister og Israels juridiske og moralske ansvar. Selv om palestinske journalister på Gaza gjør et formidabelt arbeid, er det uholdbart at internasjonal presse nektes innreise til krigssonen. Situasjonen er unik, og Wolasmal gjør rett i å etterlyse sterkere engasjement fra en yrkesgruppe som vanligvis snakker på inn- og utpust om viktigheten av en fri og uavhengig presse.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Bjørgulv Braanen

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Pål Hellesnes