Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre vestlige land – alle har de nylig signalisert at de har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat før FNs generalforsamling i september. Flere av dem krever samtidig at Hamas skal ekskluderes og avmilitariseres, mens den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – et barn av den feilslåtte Oslo-avtalen – skal reformeres og styrkes.
Det er ikke første gang at vestlige land går inn for å styrke PA. Det samme gjorde USA, blant annet i kjølvannet av den andre intifadaen: Med profesjonaliserte sikkerhetsstyrker skulle PA bistå Israel i å opprettholde kontrollen i de okkuperte områdene. Siden har selvstyremyndigheten i stor grad fungert som et verktøy for å videreføre israelsk okkupasjon og undertrykkelse av palestinere.
PA har ikke avholdt valg siden 2006, og president Mahmoud Abbas sitter årevis på overtid. På oppfordring fra Canadas statsminister Mark Carney, skal Abbas nå ha forpliktet seg til å avholde valg i 2026 – riktignok på PAs premisser.
«Hvis hensikten er å bidra til varig fred, bør kravene rettes mot Israel.»
Problemet er bare at selvstyremyndigheten knapt har legitimitet igjen i den palestinske befolkningen. Den har de mistet nettopp på grunn av gjentatte israelsk-vestlige forsøk på å «styrke» PA, på bekostning av det palestinske folket. Å satse alt på en slik aktør, kan vise seg både meningsløst og skadelig.
De vestlige landenes partnerskap med PA er bare én av mange fallgruver i den koordinerte anerkjennelseskampanjen – der den dypeste muligens er fraværet av krav og tiltak rettet mot Israel. Det manglende presset mot Israel er paradoksalt, ettersom Israels krig og blokade mot Gaza skal være årsaken til at landene nå velger å anerkjenne Palestina.
Det er fare for at anerkjennelsen blir en hvilepute for de vestlige landene i møte med en menneskeskapt katastrofe av historiske proporsjoner. Det kan avlede oppmerksomhet fra spørsmål om straffeforfølgelse, så vel som sanksjoner og våpenembargo mot Israel – virkelig kraftfulle midler som vestlige land fortsatt unngår å ta i bruk.
Hvis landenes hensikt med alt dette er å bidra til varig fred i Midtøsten, bør kravene rettes mot Israel.