DebattUtdanning

Markeds­til­pasning, ikke akademisk frihet

Ragnar Audunson (Oslo)

Når kritikerne av Peter Frølichs tullefagsutspill bruker den akademiske friheten som argument for å forsvare alle de nye studieprogrammene som er poppet opp, er det i beste fall en sannhet med betydelige modifikasjoner. For det er først og fremst markedstenkningens inntog i høyere utdanning, det vil si høyrepolitikk, som ligger bak de tendensene Frølich kritiserer. Da universitetenes og høgskolenes finansiering ble knyttet til «produksjon av studiepoeng», fikk vi en situasjon der det ble nødvendig for institusjonene å tenke markedsmessig: hva kan det være etterspørsel etter? Hvordan kan vi styrke vår konkurransesituasjon i kampen om studenter og med de andre universitetene og høgskolene? I denne markedstilpasningen må vi være innovative. Vi må tenke utover de akademiske disiplinene og profesjonsfagene som vi tradisjonelt har hatt ansvar (og som den akademiske friheten er knyttet til) og finne på noe nytt som kan skape etterspørsel i markedet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grilling

Kveite­ha­ler og grill­pøl­ser

Klassekampen er den 30. juli så vennlig å gi oss innblikk i overklassens matvaner. Hva er kiloprisen for kveitehalene festspilldirektøren serverer? Personlig er jeg veldig glad i fisk, men prisen på både fersk og frossen fisk er høy. Sjøl den billigste fisken, frossen seifilet i blokk, koster mer per kilo enn koteletter på tilbud. Vi pensjonister og lavtlønte får nok holde oss til grillpølsene på tross av myndighetenes anbefaling av fisk.

Helge G. Galtrud
Israel og palestina

Hva betyr aner­kjen­nelsen av Palestina?

Århundrets skandale utspiller seg i sanntid. Gaza er ikke lenger bare en krigssone – det er blitt et moralsk speil som avslører verdens svik. Foran øynene på et lamslått globalt samfunn brukes sult, sykdom og bombing som våpen mot en sivilbefolkning uten tilflukt. Når sykehus bombes, nødhjelp stanses og barn dør av underernæring, rakner ikke bare folkeretten – selve fundamentet for en rettsbasert verdensorden kollapser. Historien vil ikke bare spørre hvem som skjøt – men hvem som så på og tiet. Verdenssamfunnet må reagere på krisen i Gaza. En dramatisk endring kom da 21 arabiske stater, inkludert Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, for første gang samlet seg bak den såkalte New York-erklæringen. Arabiske nasjoner, inkludert Qatar, Saudi-Arabia og Egypt, forener seg for å kreve Hamas’ avvæpning, slutt på Gaza-styret.

Ubah Aden
Israel og palestina

Har HEF mistet sitt enga­sje­ment?

I alle år har Human-Etisk Forbund (HEF) hatt samfunnsengasjerte folk sentralt i organisasjonen, folk som har stått opp for menneskeverdet og demokratiet. Dette har inspirert mange - både i og utenfor HEF, til engasjement for de humane bærebjelkene i vår sivilisasjon. Den gang hadde HEF også en klar og respektert røst i samfunnsdebatten. Der er da også HEFs engasjement som har brakt oss den livssynsfrihet vi tross alt har her i landet. Men tidene skifter. Lars Gule ble den siste av HEFs generalsekretærer som klart og tydelig sto opp for menneskeverd og demokrati. Etter Gule har det vært merkelig stille fra HEF-ledelsen, sjøl om anledningene til å stå opp for viktige verdier, har vært mange – og nå flere enn noen gang. For oss som tror på HEF og har tatt aktivt del i virksomheten, er den taushet vi har opplevd de siste årene, til tider smertefull. Og ute i samfunnet møter vi folk som lurer på om HEF er nedlagt.

Hans Østeng