DebattIsrael og palestina

Hva betyr aner­kjen­nelsen av Palestina?

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Århundrets skandale utspiller seg i sanntid. Gaza er ikke lenger bare en krigssone – det er blitt et moralsk speil som avslører verdens svik. Foran øynene på et lamslått globalt samfunn brukes sult, sykdom og bombing som våpen mot en sivilbefolkning uten tilflukt. Når sykehus bombes, nødhjelp stanses og barn dør av underernæring, rakner ikke bare folkeretten – selve fundamentet for en rettsbasert verdensorden kollapser. Historien vil ikke bare spørre hvem som skjøt – men hvem som så på og tiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Grilling

Kveite­ha­ler og grill­pøl­ser

Klassekampen er den 30. juli så vennlig å gi oss innblikk i overklassens matvaner. Hva er kiloprisen for kveitehalene festspilldirektøren serverer? Personlig er jeg veldig glad i fisk, men prisen på både fersk og frossen fisk er høy. Sjøl den billigste fisken, frossen seifilet i blokk, koster mer per kilo enn koteletter på tilbud. Vi pensjonister og lavtlønte får nok holde oss til grillpølsene på tross av myndighetenes anbefaling av fisk.

Utdanning

Markeds­til­pas­ning, ikke akademisk frihet

Når kritikerne av Peter Frølichs tullefagsutspill bruker den akademiske friheten som argument for å forsvare alle de nye studieprogrammene som er poppet opp, er det i beste fall en sannhet med betydelige modifikasjoner. For det er først og fremst markedstenkningens inntog i høyere utdanning, det vil si høyrepolitikk, som ligger bak de tendensene Frølich kritiserer. Da universitetenes og høgskolenes finansiering ble knyttet til «produksjon av studiepoeng», fikk vi en situasjon der det ble nødvendig for institusjonene å tenke markedsmessig: hva kan det være etterspørsel etter? Hvordan kan vi styrke vår konkurransesituasjon i kampen om studenter og med de andre universitetene og høgskolene? I denne markedstilpasningen må vi være innovative. Vi må tenke utover de akademiske disiplinene og profesjonsfagene som vi tradisjonelt har hatt ansvar (og som den akademiske friheten er knyttet til) og finne på noe nytt som kan skape etterspørsel i markedet. Dette har fint lite, om noe, med akademisk frihet å gjøre. Den akademiske friheten er knyttet til sannhetssøken – ikke markedstilpasning. I noen tilfeller har dessverre denne tenkningen hatt negative konsekvenser for fag som det er en del av sektorens kjerneoppdrag å opprettholde og utvikle. Når Frølich nå, ikke uten grunn, kritiserer noen utslagene av denne markedstenkningen, bør det være et utgangspunkt for et kritisk søkelys på den markedstenkningen som har fått styre feltet siden årtusenskiftet og der Frølichs eget parti har spilt en sentral rolle – ikke gå på barrikadene i et misforstått forsvar for akademisk frihet.

Israel og palestina

Har HEF mistet sitt enga­sje­ment?

I alle år har Human-Etisk Forbund (HEF) hatt samfunnsengasjerte folk sentralt i organisasjonen, folk som har stått opp for menneskeverdet og demokratiet. Dette har inspirert mange - både i og utenfor HEF, til engasjement for de humane bærebjelkene i vår sivilisasjon. Den gang hadde HEF også en klar og respektert røst i samfunnsdebatten. Der er da også HEFs engasjement som har brakt oss den livssynsfrihet vi tross alt har her i landet. Men tidene skifter. Lars Gule ble den siste av HEFs generalsekretærer som klart og tydelig sto opp for menneskeverd og demokrati. Etter Gule har det vært merkelig stille fra HEF-ledelsen, sjøl om anledningene til å stå opp for viktige verdier, har vært mange – og nå flere enn noen gang. For oss som tror på HEF og har tatt aktivt del i virksomheten, er den taushet vi har opplevd de siste årene, til tider smertefull. Og ute i samfunnet møter vi folk som lurer på om HEF er nedlagt.