Aslak Raanes har delt denne artikkelen med deg.

Aslak Raanes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFormuesskatt

Ja ja, mye vil ha mer

Klassekampen 19. juli Klassekampen 19. juli

Ifølge Mathilde Fasting i et intervju i Klassekampen 19. juli må norske eiere ta opp kampen med utenlandske majoritetseiere for å få vedtatt utbytteutdeling. Kan dette stemme? Er de utenlandske eierne langsiktige investorer som prioriterer næringsutvikling i Norge framfor utbytte?

8–100.000 norske selskaper er ifølge KI utenlandskontrollert. En god del av disse er oppkjøpt av Private Equity fond. Her er oppkjøperne normalt inne i seks til sju år mens tidligere eiere fortsetter som minoritetseiere. Det hentes som regel ut superprofitt til fondseiere og investorer både i form av løpende avkastning og gevinst ved exit.

I mange tilfeller deles det ikke ut utbytte i slike selskaper. På Proff.no kan vi finne selskaper som ikke har delt ut et øre i utbytte gjennom hele oppkjøpsperioden. Ikke rart at minoritetseiere, dersom de ikke har fått ordnet seg på et eller annet vis, kan få grå hår.

Årsaken til dette merkelige fenomenet er et utlendingene har tilført oppkjøpskapitalen i form av lån. Den løpende avkastningen hentes fra rentene som selskapet må ut med på den nye gjelden til oppkjøperne. Da får selskapet skattefradrag for disse rentene, noe selskapet ikke får for utdelt utbytte. Dermed blir selskapets skattepliktige inntekt ofte nullet ut, mot en tilsvarende øking av inntekten i et skatteparadis-arrangement.

Hybridkapital er betegnelsen som brukes på denne type investeringer. Hybridkapital er en form for finansiering som kombinerer elementer fra både egenkapital og fremmedkapital (gjeld). Denne dobbeltheten kommer til uttrykk i selskapsstyret hvor investorene sitter som majoritetseiere og passer på at rentebetalingene på lånene går som de skal.

Norge burde absolutt satt ned foten mot dette og for eksempel inntatt forslagene OECD kom med for snart ti år siden i vår skattelov.

Mathilde Fasting bruker denne interessemotsetningen mellom norske og utenlandske eiere, som nok kan oppstå i noen tilfeller, som argument for å avvikle formuesskatten. Etter den aggressive skatteplanleggingen som utvanner skattefundamentet, skal altså eierne belønnes med bortfall av formuesskatten.

Ja ja, mye vil ha mer. Som kjent er formuesskatten ofte den eneste skatten kapitaleierne må betale. I skattelista for 2023 var det for eksempel 96 milliardærer. Åtte av disse hadde null i inntekt og dermed ingen inntektsskatt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Helse

En mer rettferdig fastlege­ord­ning?

I Klassekampen 27. juli viser helseminister Vestre at han må ha fulgt dårlig med i diskusjonen når han prøver å forklare sommerens diskusjon med den generelle økningen i satsene for konsultasjoner, som i hovedsak følger den vanlige lønnsøkningen. Det kaller han for en mer rettferdig fastlegeordning. Den økningen er det ingen som har diskutert. Diskusjonen, som han prøver å gå utenom, er at alle satsene for konsultasjoner er like for alle (tidsbruk) og ikke er avhengige av sykmelding eller ikke, men om fastlegen ikke sykemelder, får han/hun ti ganger så mye ekstra i forhold til om han/hun sykemelder. Det er samme prinsipp som om jeg tilbyr legen ti ganger mer for sykmelding. Vil legen ta imot, og er det et forsøk på å bestikke? Hvor er den hippokratiske ed? Er det ikke legen som bestemmer om jeg er så syk at jeg må ha sykmelding, og ikke et prinsipp om at jeg som lege får mer betalt om jeg ikke gjør det? Det gjelder vel også myndighetenes bestemmelse om at gradert sykmelding skal være hovedregelen.

Kulturarv

Fra Kurdistan til Hollywood

Tenk deg at en gjenstand fra ditt lands 3000 år gamle historie, i stedet for å bli bevart på et museum, glitrer i ørene til en Hollywood-stjerne på den røde løperen i London. Dette er virkeligheten nå. For meg som er født i Kurdistan og opptatt av regionens historie og kulturarv, vekker slike bilder mer enn nysgjerrighet. De vekker spørsmål om hvem som får eie historien vår, hvem som får fortelle den – og hvem som tjener på den. Bruken av to antikke gullplater av den amerikanske skuespilleren Zendaya under promoteringen av filmen «The Odyssey» har skapt sterke reaksjoner og utløst en internasjonal debatt om kulturarv, eierskap og bevaring. Ifølge Barron London, selskapet som presenterte gullplatene, har de tilknytning til den såkalte Ziwiye-skatten, en samling oldtidsgjenstander fra Zagros-regionen som forbindes med sivilisasjoner som mederne og mannaeerne. Skatten ble kjent etter funn nær Saqqez i Kurdistan-provinsen i Iran på 1900-tallet. Samtidig har forskere i mange år pekt på at deler av materialet ble spredt gjennom handel og private samlinger, og at proveniensen til flere av gjenstandene er uklar. Smykkefirmaet understreker at originalgjenstandene ikke er blitt skadet, og at de er montert på en måte som ikke endrer selve artefaktene. Men det er heller ikke dette som er kjernen i debatten. For er et folks historiske arv og kulturelle identitet en luksusvare som kan brukes som pynt og statussymbol på den røde løperen? Kulturarv er ikke bare vakre gjenstander.

Bitcoin

Venstre­sida bør forstå bitcoin

I intervjuet med økonom Ann Pettifor laurdag 25. juli stiller Klassekampens journalist Line Madsen Simenstad eit veldig godt spørsmål: Kryptomiljøet har mykje av den same kritikken mot finansbransjen – bør ikkje venstresida prøva å nå desse med sine analysar? Men Pettifor svarer dessverre ikkje. Ho avfeiar bitcoin/krypto som verdshistoria sitt største pyramidespel. Her er det moralsk indignasjon som er styrande, ikkje fagleg argumentasjon. Påstanden hennar om at krypto skal kunna bidra til ein enorm finansboble er også teken ut av lause lufta. Verdien av all krypto er knapt synleg sett opp mot dei globale finansverdiane. Venstresida både kan og bør gå i dialog med Bitcoin-miljøet.