Aslak Raanes har delt denne artikkelen med deg.

Aslak Raanes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFormuesskatt

Ja ja, mye vil ha mer

Klassekampen 19. juli Klassekampen 19. juli

Ifølge Mathilde Fasting i et intervju i Klassekampen 19. juli må norske eiere ta opp kampen med utenlandske majoritetseiere for å få vedtatt utbytteutdeling. Kan dette stemme? Er de utenlandske eierne langsiktige investorer som prioriterer næringsutvikling i Norge framfor utbytte?

8–100.000 norske selskaper er ifølge KI utenlandskontrollert. En god del av disse er oppkjøpt av Private Equity fond. Her er oppkjøperne normalt inne i seks til sju år mens tidligere eiere fortsetter som minoritetseiere. Det hentes som regel ut superprofitt til fondseiere og investorer både i form av løpende avkastning og gevinst ved exit.

I mange tilfeller deles det ikke ut utbytte i slike selskaper. På Proff.no kan vi finne selskaper som ikke har delt ut et øre i utbytte gjennom hele oppkjøpsperioden. Ikke rart at minoritetseiere, dersom de ikke har fått ordnet seg på et eller annet vis, kan få grå hår.

Årsaken til dette merkelige fenomenet er et utlendingene har tilført oppkjøpskapitalen i form av lån. Den løpende avkastningen hentes fra rentene som selskapet må ut med på den nye gjelden til oppkjøperne. Da får selskapet skattefradrag for disse rentene, noe selskapet ikke får for utdelt utbytte. Dermed blir selskapets skattepliktige inntekt ofte nullet ut, mot en tilsvarende øking av inntekten i et skatteparadis-arrangement.

Hybridkapital er betegnelsen som brukes på denne type investeringer. Hybridkapital er en form for finansiering som kombinerer elementer fra både egenkapital og fremmedkapital (gjeld). Denne dobbeltheten kommer til uttrykk i selskapsstyret hvor investorene sitter som majoritetseiere og passer på at rentebetalingene på lånene går som de skal.

Norge burde absolutt satt ned foten mot dette og for eksempel inntatt forslagene OECD kom med for snart ti år siden i vår skattelov.

Mathilde Fasting bruker denne interessemotsetningen mellom norske og utenlandske eiere, som nok kan oppstå i noen tilfeller, som argument for å avvikle formuesskatten. Etter den aggressive skatteplanleggingen som utvanner skattefundamentet, skal altså eierne belønnes med bortfall av formuesskatten.

Ja ja, mye vil ha mer. Som kjent er formuesskatten ofte den eneste skatten kapitaleierne må betale. I skattelista for 2023 var det for eksempel 96 milliardærer. Åtte av disse hadde null i inntekt og dermed ingen inntektsskatt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Økonomi

Forde­lings­po­li­tikken

I Klassekampen 19. mars støtter Bjørgulv Braanen forslaget om å halvere momsen på mat og drikke. Han mener Jens Stoltenbergs argumenter mot forslaget strider mot den sosialdemokratiske ideen om universelle velferdsytelser. Universelle velferdsytelser handler om utgiftssiden i budsjettet. Momsen handler om inntektssiden. Det er to forskjellige ting som Braanen blander sammen. Momsen er en av statens aller viktigste inntektskilder, og lavere inntekt fra moms betyr derfor mindre penger til velferd. At velferdsgoder ikke behovsprøves, men deles ut til alle uavhengig av inntekt, betyr ikke at vi skal gi opp å bruke skatter og avgifter til sosial utjevning. Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Det er for tidlig å konkludere hvordan krigen vil utvikle seg, men regjeringen utelukker ikke å vurdere tiltak i budsjettet. Halvering av moms på mat og drikke er ikke et særlig treffsikkert virkemiddel.

Statens kunstnerstipend

Oligarkene i Arbei­der­par­tiet gir faen i norske kunstnere

I sammenheng med at listene for Statens kunststipend er lagt ut, skriver Ingerid Jordal, «Noregs ærligaste og mest kokforbanna fotograf», i Klassekampen 20. mars at kunstnerstipend ødelegger for kunstnere. Hun har en MA i fotografi fra University of Westminster og har etter tjue års virke ikke mottatt et eneste stipend. Jordal påpeker at juryeringen er hemmelig og at medlemmene derfor er frie til å fordele etter trynefaktor uten konsekvenser. Jeg satt for noen år tilbake i stipendkomiteen for komponister foreslått av årsmøtet i Norsk komponistforening. Det dreier seg i stor grad om hestehandel pakket inn som faglige vurderinger. Statens kunstnerstipend delte ut 490,9 millioner i år.

Klimaaktivisme

Politisk økoglede

Anne Klenge svarer i fredagens avis på min artikkel om «økoglede» (24. mars). Jeg er enig med henne i nesten alt. Men ikke i at økoglede – altså gleden over tilhørighet og kjærlighet til naturen – skulle være depolitisering og individualisering av et systemproblem. Jeg har vært igjennom denne debatten tidligere: ligger ansvaret på det personlige eller politiske planet? Handler det om makt eller moral? Som om det bare er en motsetning. Min erfaring er at de som kjenner på det personlige, ofte engasjerer seg politisk.