Ifølge Mathilde Fasting i et intervju i Klassekampen 19. juli må norske eiere ta opp kampen med utenlandske majoritetseiere for å få vedtatt utbytteutdeling. Kan dette stemme? Er de utenlandske eierne langsiktige investorer som prioriterer næringsutvikling i Norge framfor utbytte?
8–100.000 norske selskaper er ifølge KI utenlandskontrollert. En god del av disse er oppkjøpt av Private Equity fond. Her er oppkjøperne normalt inne i seks til sju år mens tidligere eiere fortsetter som minoritetseiere. Det hentes som regel ut superprofitt til fondseiere og investorer både i form av løpende avkastning og gevinst ved exit.
I mange tilfeller deles det ikke ut utbytte i slike selskaper. På Proff.no kan vi finne selskaper som ikke har delt ut et øre i utbytte gjennom hele oppkjøpsperioden. Ikke rart at minoritetseiere, dersom de ikke har fått ordnet seg på et eller annet vis, kan få grå hår.
Årsaken til dette merkelige fenomenet er et utlendingene har tilført oppkjøpskapitalen i form av lån. Den løpende avkastningen hentes fra rentene som selskapet må ut med på den nye gjelden til oppkjøperne. Da får selskapet skattefradrag for disse rentene, noe selskapet ikke får for utdelt utbytte. Dermed blir selskapets skattepliktige inntekt ofte nullet ut, mot en tilsvarende øking av inntekten i et skatteparadis-arrangement.
Hybridkapital er betegnelsen som brukes på denne type investeringer. Hybridkapital er en form for finansiering som kombinerer elementer fra både egenkapital og fremmedkapital (gjeld). Denne dobbeltheten kommer til uttrykk i selskapsstyret hvor investorene sitter som majoritetseiere og passer på at rentebetalingene på lånene går som de skal.
Norge burde absolutt satt ned foten mot dette og for eksempel inntatt forslagene OECD kom med for snart ti år siden i vår skattelov.
Mathilde Fasting bruker denne interessemotsetningen mellom norske og utenlandske eiere, som nok kan oppstå i noen tilfeller, som argument for å avvikle formuesskatten. Etter den aggressive skatteplanleggingen som utvanner skattefundamentet, skal altså eierne belønnes med bortfall av formuesskatten.
Ja ja, mye vil ha mer. Som kjent er formuesskatten ofte den eneste skatten kapitaleierne må betale. I skattelista for 2023 var det for eksempel 96 milliardærer. Åtte av disse hadde null i inntekt og dermed ingen inntektsskatt.
