Aslak Raanes har delt denne artikkelen med deg.

Aslak Raanes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFormuesskatt

Ja ja, mye vil ha mer

Klassekampen 19. juli Klassekampen 19. juli

Ifølge Mathilde Fasting i et intervju i Klassekampen 19. juli må norske eiere ta opp kampen med utenlandske majoritetseiere for å få vedtatt utbytteutdeling. Kan dette stemme? Er de utenlandske eierne langsiktige investorer som prioriterer næringsutvikling i Norge framfor utbytte?

8–100.000 norske selskaper er ifølge KI utenlandskontrollert. En god del av disse er oppkjøpt av Private Equity fond. Her er oppkjøperne normalt inne i seks til sju år mens tidligere eiere fortsetter som minoritetseiere. Det hentes som regel ut superprofitt til fondseiere og investorer både i form av løpende avkastning og gevinst ved exit.

I mange tilfeller deles det ikke ut utbytte i slike selskaper. På Proff.no kan vi finne selskaper som ikke har delt ut et øre i utbytte gjennom hele oppkjøpsperioden. Ikke rart at minoritetseiere, dersom de ikke har fått ordnet seg på et eller annet vis, kan få grå hår.

Årsaken til dette merkelige fenomenet er et utlendingene har tilført oppkjøpskapitalen i form av lån. Den løpende avkastningen hentes fra rentene som selskapet må ut med på den nye gjelden til oppkjøperne. Da får selskapet skattefradrag for disse rentene, noe selskapet ikke får for utdelt utbytte. Dermed blir selskapets skattepliktige inntekt ofte nullet ut, mot en tilsvarende øking av inntekten i et skatteparadis-arrangement.

Hybridkapital er betegnelsen som brukes på denne type investeringer. Hybridkapital er en form for finansiering som kombinerer elementer fra både egenkapital og fremmedkapital (gjeld). Denne dobbeltheten kommer til uttrykk i selskapsstyret hvor investorene sitter som majoritetseiere og passer på at rentebetalingene på lånene går som de skal.

Norge burde absolutt satt ned foten mot dette og for eksempel inntatt forslagene OECD kom med for snart ti år siden i vår skattelov.

Mathilde Fasting bruker denne interessemotsetningen mellom norske og utenlandske eiere, som nok kan oppstå i noen tilfeller, som argument for å avvikle formuesskatten. Etter den aggressive skatteplanleggingen som utvanner skattefundamentet, skal altså eierne belønnes med bortfall av formuesskatten.

Ja ja, mye vil ha mer. Som kjent er formuesskatten ofte den eneste skatten kapitaleierne må betale. I skattelista for 2023 var det for eksempel 96 milliardærer. Åtte av disse hadde null i inntekt og dermed ingen inntektsskatt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nav

Rashidis sammen­blanding

Kjendislege Kaveh Rashidi har mange meninger om Nav, senest i Klassekampen 9. august, der han snakker om å rive ned Nav og bygge et helt nytt system. Om det er mest fornuftig å jevne huset med jorda for å bygge helt nytt, eller om det snarere er mer hensiktsmessig å bygge videre på det vi har, har jeg ingen sterke meninger om. Men som jurist i Nav vil jeg si to ord om Rashidis forhold til folketrygdloven. Journalisten stiller det høyst betimelige spørsmålet om det egentlig er Nav, eller de strenge kravene i lovverket, som er problemet. Rashidi repliserer at «lovverket selvfølgelig kan forbedres», men gitt at det er som det er, kunne Nav gjort noe med avstanden mellom saksbehandler og bruker. Brukers livssituasjon bør være i sentrum, og det er «Navs oppgave å finne riktig paragraf». Nav skal med utgangspunkt i brukers situasjon og ytelsen det søkes om, vurdere om vilkårene i loven er oppfylt.

Klimapolitikk

Vi krever en klima­garanti, Ap

Sommeren 2025 har vært preget av rekordvarme, massive branner og dødelige flommer. Forskerne er bekymret for livet i vannet på grunn av de altfor høye temperaturene. Ekstremvær er den nye normalen, og innsatsen for å begrense klimaendringene og stanse klimagassutslipp må prioriteres langt høyere enn fram til nå. Norge må gjøre mer, og vi må gjøre det raskere. Hver valgkamp er det det samme. Arbeiderpartiet sier de tar klima på alvor. De sier at natur og klima skal være rammen rundt all annen politikk.

Historie

Valgfusket i 1905 må etter­fors­kes

«Gutta sier rungende ja til Norge» Slik lød overskriften under Klassekampens fine lille tilfeldige spalte «Kalender» 13. august. Den datoen «valget» om unionsoppløsningen fant sted for 120 år siden. «Andelen som sa ja, var […] 99,95 prosent, og kun 184 stemte mot. Sverige godkjente norsk selvstendighet i oktober samme år.» Spaltistens kontekst er at kvinnene ikke hadde stemmerett, som overskriften tilsier. Men tallene blir ikke kommentert. Det kan ikke finnes en valgforsker med vettet i behold som godtar slike tall.