Akkurat nå

Søppel­men­neske

Esel

Her om dagen gikk jeg forbi en søppelkasse i fyr og flamme. Eller, den var i hvert fall på vei til å ende opp i fyr og flamme. Den sto plassert på St. Hanshaugen, i parken som fikk verdensstatus etter Renate Reinsves nattejogg i «Verdens verste menneske». Denne gangen var det derimot midt på dagen, og flust av andre mennesker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Kamferbror

Tenker jeg fordi jeg er, eller er jeg fordi jeg tenker? Jeg rullet bortover fortauet, som vanlig i en slags slalåmformasjon, fordi de tobeinte dumskallene aldri ser seg for. Det eneste jeg hadde tenkt på hele uka, var lønningspilsen på fredag – men nå som dagen var kommet, følte jeg meg egentlig ganske flat. Noen hadde kalt meg for et objekt i lunsjen: «Du eksisterer bare for menneskets nytelse», sa han – og jeg hadde fått en ekkel fornemmelse av å ikke være til. Blikket klistret seg umiddelbart på urna i bæreposen, og igjen poppet de destruktive tankene opp. «Hvem går rundt og bærer på en slektning?» Den hadde fulgt meg i tykt og tynt, men nå var det nok. Jeg tok meg ikke engang tid til å dra den ut av posen. Med all kraft som bodde i legemet mitt, deiset jeg urna i bakken.

The Fantastic Four Summer Edition

Filosofi

Bestemor pleier å si: Fortell meg hvem du omgås, så skal jeg fortelle deg hvem du er. Etter årevis med ukentlige rapporter fra storbyen, tror jeg hun har et dårlig inntrykk. Mine venner drikker bare øl og driver dank, skal vi tro kvinnen født på 30-tallet. Jeg klarer naturligvis ikke å se dem med samme dømmende blikk. Jeg er jo én av dem. Som Samantha i «Sex and the City»sier til vennene sine: “We’re as fucked up as you. It’s like the blind leading the blind.” Jeg lever godt i min flokk – helt til man av ulike grunner distanserer seg fra den. Det var dette som hendte da jeg forrige uke ble syk og måtte gå i eksil.

Skrolla

Til fjells (og tilbake)

Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Unntaket er når man skal utnytte inneklemte dager. Da må man over tregrensa, koste hva det koste vil. – Aurlandsdalen? spør jeg R. en sommerdag to år tilbake, full av håp om å unnslippe hovedstaden i noen dagers tid. Han svarer ja. Det gjør derimot ikke vær­meldinga: 30 mm skal det regne over Hardangervidda denne helga – per dag. Men det er tross alt bedre enn et overskya Oslo, tenker jeg.

Frekkelund