Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Unntaket er når man skal utnytte inneklemte dager. Da må man over tregrensa, koste hva det koste vil.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Madagaskar
Jeg har vært en del ulike steder. Det er tross alt gjennomgangstema når jeg skriver denne spalta. Mange fine steder, noen ikke fullt så fine. Jeg er tilbøyelig til å mene at de aller fleste steder har noe fint ved seg, på den ene eller andre måten. Og ferjekaia i Tsimafana var kanskje også det, men først og fremst eksotisk. Vi ankom denne lille samlingen med skur ved elvebredden etter noen varme timer i bil langs Madagaskars vestkyst. Vi hadde passert (og fotografert) de berømte baobab-trærne – og ellers sett mye natur gli forbi vinduene.
Reisende backFazenda
Tåken ligger tykt over Liverpool denne høstkvelden. Jeg står på fortauet i Chapel Street – en tynnslitt nervetråd som strekker seg gjennom en slitt nord-engelsk bebyggelse. Jeg fryser. Med hamrende hjerte krysser jeg den tomme gaten og går inn i et varmt, lysende lokale. Brasiliansk musikk stryker over ansiktet mitt som en bløt vind. En smilende kelner gjenkjenner meg umiddelbart og geleider meg til et tomt bordet. «Velkommen til Fazenda», sier han.
TustenKulturråd
Frp vil legge ned Kulturrådet. De synes kultur er en dyr hobby for folk som ikke stemmer Frp og har ikke tenkt å betale en gjeng med sosialistiske slappfisker for å lage mer av det. Men Frp er også svært opptatt av at vi har kultur, av typen norsk. Hvordan produsere mer norsk kultur, uten at det skal koste staten en krone? Jeg tror løsningen ligger hos mesener. Det har fungert godt før, og vi kan lett se for oss noen solide opplegg. På Stein Erik Hagens kulturkloster kan kunstnere vie seg til kvinnekroppen. Malere, billedhuggere og keramikere er velkomne, men for å ikke ødelegge stemningen er det foreløpig bare opptak av menn.
donderdag