Tenker jeg fordi jeg er, eller er jeg fordi jeg tenker?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Filosofi
Bestemor pleier å si: Fortell meg hvem du omgås, så skal jeg fortelle deg hvem du er. Etter årevis med ukentlige rapporter fra storbyen, tror jeg hun har et dårlig inntrykk. Mine venner drikker bare øl og driver dank, skal vi tro kvinnen født på 30-tallet. Jeg klarer naturligvis ikke å se dem med samme dømmende blikk. Jeg er jo én av dem. Som Samantha i «Sex and the City»sier til vennene sine: “We’re as fucked up as you. It’s like the blind leading the blind.” Jeg lever godt i min flokk – helt til man av ulike grunner distanserer seg fra den. Det var dette som hendte da jeg forrige uke ble syk og måtte gå i eksil.
SkrollaSøppelmenneske
Her om dagen gikk jeg forbi en søppelkasse i fyr og flamme. Eller, den var i hvert fall på vei til å ende opp i fyr og flamme. Den sto plassert på St. Hanshaugen, i parken som fikk verdensstatus etter Renate Reinsves nattejogg i «Verdens verste menneske». Denne gangen var det derimot midt på dagen, og flust av andre mennesker. Røyken hadde begynt å sive ut av søppelkassa, og jeg forbannet meg over kronidioten av et menneske som hadde kastet engangsgrillen uten å slukke den skikkelig. At det går an å være så tafatt, tenkte jeg, imens jeg passerte røyken som fortsatte å velte ut.
EselTil fjells (og tilbake)
Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Unntaket er når man skal utnytte inneklemte dager. Da må man over tregrensa, koste hva det koste vil. – Aurlandsdalen? spør jeg R. en sommerdag to år tilbake, full av håp om å unnslippe hovedstaden i noen dagers tid. Han svarer ja. Det gjør derimot ikke værmeldinga: 30 mm skal det regne over Hardangervidda denne helga – per dag. Men det er tross alt bedre enn et overskya Oslo, tenker jeg.
Frekkelund