DebattMatlagingsprogrammer

Problemet med matpornografi

António M.H.J. Duarte (Kokk)
MATEN OG MATERIALISMEN: Ved synet av kokken Chris Bianco som halter i Netflix-serien Chefs Table, kjenner jeg igjen de stive leddene og den vonde ryggen etter år i strekk med jobbing stående, skriver forfatteren. FOTO: NETFLIXMATEN OG MATERIALISMEN: Ved synet av kokken Chris Bianco som halter i Netflix-serien Chefs Table, kjenner jeg igjen de stive leddene og den vonde ryggen etter år i strekk med jobbing stående, skriver forfatteren. FOTO: NETFLIX

Som yrkeskokk har jeg alltid hatt et ambivalent forhold til Netflix-serien Chef’s Table. Matpornografi, i likhet med alle andre former for porno, skjuler effektivt den totale kjøkkenopplevelsen ved å overeksponere noen mer pikante detaljer. Det er vanskelig å unngå en moralistisk tone når man argumenterer mot noe som framstilles som en feiring av nytelse. Hva er så galt med å kose seg med å se en tomatsaus med løk putre i saktefilm mens noen lirer av seg floskler i bakgrunnen? Ingenting, men opplevelsen av å jobbe på et profesjonelt kjøkken har nesten ingenting til felles med det som vises fram.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Gyldendal innrømmer sitat­for­falskning

Endelig innrømmer Gyldendal forlag at de sviktet i det redaksjonelle arbeidet med Helene Uris roman «I mitt lune hi», og at fremtidige utgaver må korrigeres. Dessverre er innrømmelsen pakket inn i meningsløse anklager og misvisende beskrivelser. Bibliotekar Geir Holme har i denne avisen påpekt at Helene Uri i sin siste bok har forfalsket det hun hevder er autentiske sitater fra en tingrettsdom. Det samme beskrev jeg i et leserinnlegg 15. juli. Vi påpeker begge at den redaksjonelle svikten dette viser fra forlagets side, kan være en mulig – og i så fall berettiget – grunn til at Kulturrådets innkjøpsordning valgte å «nulle» Uris bok. I et svar til Holme fredag 11. september anklager forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein, ham for å oppfordre til «sensur» og «moralsk og etisk boikott», og spør om dette er en bibliotekar verdig. Anklagen er absurd.

Stefan Fisher-Høyrem
Arbeidsliv

Svar til Tranøy

Bent Sofus Tranøy kommenterer sykefraværsdebatten 7. september. Noen av Tranøys tanker er det lett å være enig i, som at det er en fordel at ledere har empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Det er likevel behov for å nyansere Tranøys inntrykk av norsk arbeidsliv, hvor arbeidstakerne angivelig har mistet mye innflytelse og utsettes for psykopatiske, maktsyke ledere. Lite taler for at dette er riktig eller en vesentlig årsak til norsk sykefravær. Norske arbeidstakere rapporterer i stor grad at de er fornøyde med jobben, eksempelvis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.

Gry Myklebust
Barnevern

Ja, det er på tide å setje borna først!

Karita Bekkemellem, administrerande direktør i NHO Geneo, tar lett på barnevernsskandalen om kriminelle aktørar som driv barnevernsinstitusjonar, og er likegyldig til om det er kommersielle, ideelle eller offentlege aktørar som driv barnevernstenester (Klassekampen 11. september). I innlegget skriv ho at barnevernsbransjen er ein seriøs bransje, som leverer tenester av høg kvalitet på vegner av det offentlege. Det mest provoserande er overskrifta på innlegget: «Det er på tide å sette barna først». Nettopp! Eg vil spørje Karita Bekkemellem og NHO Geneo om det var greit om dette ramma ditt barn? Faktum er at barn i barnevernet har blitt tatt vare på av private verksemder som er kontrollert av personar tilknytt kriminelle nettverk. Barn har hatt kontakt med vaksne med kriminell historikk og kriminelle tilknytingar, både i institusjon og fritidstilbod.

Kjersti Toppe