DebattMatlagingsprogrammer

Problemet med matpornografi

MATEN OG MATERIALISMEN: Ved synet av kokken Chris Bianco som halter i Netflix-serien Chefs Table, kjenner jeg igjen de stive leddene og den vonde ryggen etter år i strekk med jobbing stående, skriver forfatteren. FOTO: NETFLIXMATEN OG MATERIALISMEN: Ved synet av kokken Chris Bianco som halter i Netflix-serien Chefs Table, kjenner jeg igjen de stive leddene og den vonde ryggen etter år i strekk med jobbing stående, skriver forfatteren. FOTO: NETFLIX

Som yrkeskokk har jeg alltid hatt et ambivalent forhold til Netflix-serien Chef’s Table. Matpornografi, i likhet med alle andre former for porno, skjuler effektivt den totale kjøkkenopplevelsen ved å overeksponere noen mer pikante detaljer. Det er vanskelig å unngå en moralistisk tone når man argumenterer mot noe som framstilles som en feiring av nytelse. Hva er så galt med å kose seg med å se en tomatsaus med løk putre i saktefilm mens noen lirer av seg floskler i bakgrunnen? Ingenting, men opplevelsen av å jobbe på et profesjonelt kjøkken har nesten ingenting til felles med det som vises fram.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naturkrisen

Kjære sjøfugl

Eg er om bord på sørgåande kystruteskip MS Nordnorge. Skal på konsert med Neil Young i Bergen. Han som skreiv «Look at mother nature on the run in the nineteen seventies» i songen «After the Goldrush» i 1970. Han blir 80 – eg er litt yngre. Skipet passerer Moldværet i Stavfjorden, eit av 57 sjøfuglreservat i Sogn og Fjordane. For nokre dagar sidan var eg på sjøfugltelling der. Skyssa ornitologen frå Statsforvaltaren med båt på den årlege sjøfugltellinga, noko dei har gjort i fleire tiår. Moldværet er så godt som tomt for sjøfugl.

Historie

Arbeider! Bonde! Sammen!

Denne uka er det 158 år siden Olav Kringen (24. juli 1867–6. oktober 1951) ble født. Hvem er det, spør kanskje noen. Det er han som skrev dette, oversatt fra fransk i 1904: Arbeider, bonde, våre hære de største er, som stevner frem! Vår arvedel skal jorden være, vi sammen bygge vil vårt hjem. Som av rovdyr vårt blod er blitt suget, men endelig slår vi dem ned. - Og mørket, som så tungt oss knuget, gir plass for solens lys og fred.

Sopp

Les igjen

At folk skriver rare ting i fylla og poster det på Facebook, er vi begynt å bli vant til. At folk sender leserinnlegg til Klassekampen, der de gjør seg høy og mørk på egne feillesninger, er litt mer forunderlig. Håvard Kauserud hadde nylig et innlegg (Klassekampen 25. juli) der han hevder det «går i ball» for undertegnede i en artikkel om «usynlige» sopp. «Per i dag er omtrent ektomykorrhiza-sopper beskrevet, ikke 2–3 millioner, slik Vassnes skriver.» Men nei, jeg skriver at «Man regner med at bare 155.000 av de rundt 2–3 millioner soppartene på planeten er blitt formelt beskrevet.» Altså sopparter generelt. Så her er det nok Kauserud det går i ball for.