Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen med deg.

Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Solceller i Norge øker klimagass­ut­slip­pene

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I den siste tiden har flere større solkraftverk i Norge fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging – og flere er på gang. Men hvor klimavennlig er egentlig solkraft i Norge, hvor vi har relativt få soltimer og en veldig ren strøm i nettet fra før?

Billige solceller fra Kina oversvømmer i dag markedet, og de produserer nå omtrent 97 prosent av verdens solceller. Kina bruker i hovedsak kullkraft i den svært energikrevende produksjonsprosessen, og de store CO₂-utslippene til atmosfæren fra produksjonen gjør at solcellene altså har med seg en klimaballast (en slags ryggsekk) med CO₂-utslipp tilsvarende omtrent 400 kg/m² når de monteres i Norge.

Økonomer ved Handelshøyskolen (NHH/BI), Bøhren, Gjærum og Hasle, har interessert seg for solcellenes klimavennlighet. Med bidrag fra flere fagfolk har de regnet på solceller brukt på norske hustak og laget en forskningsrapport – samt et klimakapittel i en helt ny lærebok i finans. Der regner de på hele livsløpet til cellene fra vugge til grav, det vil si utslipp fra produksjonen, transport, drift og nedrigging.

I rapporten beviser de at den omtalte ballasten ikke blir oppveid av reduserte utslipp i Norge i de årene solcellene produserer strøm med de få soltimene som vi får her i nord. Dette betyr i klartekst at hvis vi installerer solceller for å erstatte den rene norske strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke, og da er ikke solcellene klimavennlige slik solkraftbransjen liker å framstille dem.

«Solceller kan kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta»

Norge har normalt over året et rimelig stort netto strømoverskudd som vi eksporterer via utenlandskablene, og i 2024 var det på tolv prosent av vår årsproduksjon (18.4 TWh). I korte perioder importeres det også strøm, og spesielt billig blir det når solkraftverkene og vindturbinene i Europa produserer for mye – da blir prisene gjerne negative. Selv med periodevis import, blir utslippsfaktoren for norsk strøm på bare 15 g CO₂/kWh (gram CO₂ per kilowattime, NVE 2024). Sammenligner vi med solceller, så har de en utslippsfaktor på 41–48 g CO₂/kWh (IPCC/FNs Klimapanel) – altså tre ganger så høy som norsk strøm. Solceller har 25–30 års levetid, men hvis de skulle greie å nedbetale klimagassballasten, viser våre beregninger at de måtte hatt en levetid på 75–100 år, og det er selvsagt ikke mulig. Forskernes konklusjoner bekreftes dermed.

Så lenge vi har overskudd av strøm i Norge – og det vil vi ha i overskuelig framtid ifølge NVE og Statnett – så vil den fysiske strømmen i våre stikkontakter være Europas reneste strøm. Men solkraftbransjen og konsulentene regner som om vi har EU-strøm i stikkontakten (242 g CO₂/kWh) for at anleggene skal framstå som klimavennlige. Når NVE godkjenner solkraftverk i naturen, godkjenner de utrolig nok slike regnskap.

Hadde de regnet med den virkelige strømmen i stikkontakten, hadde svaret blitt motsatt: For tre godkjente anlegg i Norge (Furuseth, Ørje og Fossum) viser det seg at klimagassutslippene øker med hele 58.000 tonn CO₂ over levetiden bare for disse tre. Dette er utslipp som aldri blir betalt tilbake, og på den måten vil det «grønne skiftet» bare bidra til å fyre opp temperaturen på jorda.

I tillegg til den klimamessige nedsiden av solceller, beslaglegger solkraftverk mye areal pr. energienhet. Hvis regjeringens mål om 8 TWh skal bygges i natur, betyr det cirka 136.000 dekarmål nedbygget skog, beitemark eller uberørt natur.

Når det gjelder inndekking av framtidas strømbehov kan solceller kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta eller andre avsidesliggende steder uten strømnett, for å erstatte bensin- eller dieseldrevne strømaggregater. Men ellers i samfunnet har vi alternativer som er mye mer klima- og naturvennlige: Sparing og effektivisering (enøk) i bygg og industri har nemlig et potensial for å frigjøre veldig mye strøm om myndighetene var villige til å satse på dette. Inkluderer vi oppgradering av vannkraftverkene, grunnvarme, solfangere, varmepumper og fjernvarme har vi et energipotensial på over 50 TWh, og det tilsvarer en tredel av Norges strømproduksjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Atomav­skrekking

Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De av­viklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022. Ville det skjedd hvis Ukraina fortsatt hadde atomvåpen? Jeg sterk motstander av atomvåpen, men dagens situasjon viser at ensidig nedrustning ikke gjør verden tryggere.

Sivilsamfunn

Støre må lese Gramsci!

Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».

Fotball-vm

Bom, Døving

I et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.