Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen med deg.

Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Solceller i Norge øker klimagass­ut­slip­pene

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I den siste tiden har flere større solkraftverk i Norge fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging – og flere er på gang. Men hvor klimavennlig er egentlig solkraft i Norge, hvor vi har relativt få soltimer og en veldig ren strøm i nettet fra før?

Billige solceller fra Kina oversvømmer i dag markedet, og de produserer nå omtrent 97 prosent av verdens solceller. Kina bruker i hovedsak kullkraft i den svært energikrevende produksjonsprosessen, og de store CO₂-utslippene til atmosfæren fra produksjonen gjør at solcellene altså har med seg en klimaballast (en slags ryggsekk) med CO₂-utslipp tilsvarende omtrent 400 kg/m² når de monteres i Norge.

Økonomer ved Handelshøyskolen (NHH/BI), Bøhren, Gjærum og Hasle, har interessert seg for solcellenes klimavennlighet. Med bidrag fra flere fagfolk har de regnet på solceller brukt på norske hustak og laget en forskningsrapport – samt et klimakapittel i en helt ny lærebok i finans. Der regner de på hele livsløpet til cellene fra vugge til grav, det vil si utslipp fra produksjonen, transport, drift og nedrigging.

I rapporten beviser de at den omtalte ballasten ikke blir oppveid av reduserte utslipp i Norge i de årene solcellene produserer strøm med de få soltimene som vi får her i nord. Dette betyr i klartekst at hvis vi installerer solceller for å erstatte den rene norske strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke, og da er ikke solcellene klimavennlige slik solkraftbransjen liker å framstille dem.

«Solceller kan kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta»

Norge har normalt over året et rimelig stort netto strømoverskudd som vi eksporterer via utenlandskablene, og i 2024 var det på tolv prosent av vår årsproduksjon (18.4 TWh). I korte perioder importeres det også strøm, og spesielt billig blir det når solkraftverkene og vindturbinene i Europa produserer for mye – da blir prisene gjerne negative. Selv med periodevis import, blir utslippsfaktoren for norsk strøm på bare 15 g CO₂/kWh (gram CO₂ per kilowattime, NVE 2024). Sammenligner vi med solceller, så har de en utslippsfaktor på 41–48 g CO₂/kWh (IPCC/FNs Klimapanel) – altså tre ganger så høy som norsk strøm. Solceller har 25–30 års levetid, men hvis de skulle greie å nedbetale klimagassballasten, viser våre beregninger at de måtte hatt en levetid på 75–100 år, og det er selvsagt ikke mulig. Forskernes konklusjoner bekreftes dermed.

Så lenge vi har overskudd av strøm i Norge – og det vil vi ha i overskuelig framtid ifølge NVE og Statnett – så vil den fysiske strømmen i våre stikkontakter være Europas reneste strøm. Men solkraftbransjen og konsulentene regner som om vi har EU-strøm i stikkontakten (242 g CO₂/kWh) for at anleggene skal framstå som klimavennlige. Når NVE godkjenner solkraftverk i naturen, godkjenner de utrolig nok slike regnskap.

Hadde de regnet med den virkelige strømmen i stikkontakten, hadde svaret blitt motsatt: For tre godkjente anlegg i Norge (Furuseth, Ørje og Fossum) viser det seg at klimagassutslippene øker med hele 58.000 tonn CO₂ over levetiden bare for disse tre. Dette er utslipp som aldri blir betalt tilbake, og på den måten vil det «grønne skiftet» bare bidra til å fyre opp temperaturen på jorda.

I tillegg til den klimamessige nedsiden av solceller, beslaglegger solkraftverk mye areal pr. energienhet. Hvis regjeringens mål om 8 TWh skal bygges i natur, betyr det cirka 136.000 dekarmål nedbygget skog, beitemark eller uberørt natur.

Når det gjelder inndekking av framtidas strømbehov kan solceller kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta eller andre avsidesliggende steder uten strømnett, for å erstatte bensin- eller dieseldrevne strømaggregater. Men ellers i samfunnet har vi alternativer som er mye mer klima- og naturvennlige: Sparing og effektivisering (enøk) i bygg og industri har nemlig et potensial for å frigjøre veldig mye strøm om myndighetene var villige til å satse på dette. Inkluderer vi oppgradering av vannkraftverkene, grunnvarme, solfangere, varmepumper og fjernvarme har vi et energipotensial på over 50 TWh, og det tilsvarer en tredel av Norges strømproduksjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Det vakre og gode

Jeg ser på et feriebilde fra Taormina på Sicilia, der grekerne bygget et perfekt amfiteater. 300 år fvt. Et usigelig vakkert tempel for fellesskap rund Ordet. Det kan romme opp til 10.000 tilskuere og er fortsatt i bruk. Det ypperste vår sivilisasjon presterer, 2300 år senere, er KI-styrte atomvåpen. I løpet av knappe to år har Norge inngått 56 internasjonale ‘forsvarsstrategiske våpenavtaler’, løsrevet fra all demokratisk behandling. Gutter på speed prøver å innbille oss at fred og frihet forutsetter franske atomvåpen, laget for å utrydde så mye og så vilkårlig som mulig. Hallo, våre folkevalgte! Det store flertallet av befolkningen er mot atomvåpen og ønsker at Norge skal signere FNs atomvåpenforbud! Er dere helt frakoblet alt som er vakkert og godt?.

Frankrike

Gene­ra­sjons­kon­flikt

248 skoleelever er skadet, noen av dem alvorlig, det samme er 149 lærere og skoleansatte, og 930 politimenn. Ifølge det franske undervisningsdepartementet er det materielle skader for minst 30 millioner euro. I morgen er det bebudet en ny demonstrasjon og det ventes hundretusener i gatene. Kort sagt står Frankrike igjen på hodet, og det ser ikke ut som regjeringen har noen gode løsninger i sikte. Elevkrisen kom brått på, akkurat som studentopprøret i mai ‘68. 15. mars 1968 skrev Pierre Viansson-Ponté i Le Monde at «Frankrike kjedet seg». Noen uker senere førte studentprotestene, med støtte fra arbeiderbevegelsen, landet til randen av en samfunnsomveltning som fikk general de Gaulles maktstilling til å vakle. Årets elevkrise kom på et uvanlig tidspunkt. Selv om franskmennene til enhver tid tar til gatene mer enn andre europeere, skjer det sjelden like før et presidentvalg.

Gruvedrift

Aasland, Høy­esterett og Førde­fjor­den

Som kjent har Miljødepartementet, med Sigrun Aasland som statsråd, gitt tillatelse til fortsatt dumping av gruveavfall i Førdefjorden, til tross for Høyesteretts dom om at dumpingen er i strid med EUs vanndirektiv. Likevel har regjeringen valgt å opprettholde tillatelsen. Miljøorganisasjonene reagerer, naturlig nok. Det mest alvorlige er imidlertid måten Høyesteretts avgjørelse blir møtt på. Når en regjering forsøker å forklare hvorfor en høyesterettsdom likevel ikke skal få de konsekvensene dommen synes å innebære, reiser det prinsipielle spørsmål. Høyesterett er ikke et rådgivende organ som regjeringen kan velge å følge når det passer. Domstolens oppgave er å sette grenser for myndighetenes makt.