Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen med deg.

Kjell Sivertsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEnergipolitikk

Solceller i Norge øker klimagass­ut­slip­pene

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I den siste tiden har flere større solkraftverk i Norge fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging – og flere er på gang. Men hvor klimavennlig er egentlig solkraft i Norge, hvor vi har relativt få soltimer og en veldig ren strøm i nettet fra før?

Billige solceller fra Kina oversvømmer i dag markedet, og de produserer nå omtrent 97 prosent av verdens solceller. Kina bruker i hovedsak kullkraft i den svært energikrevende produksjonsprosessen, og de store CO₂-utslippene til atmosfæren fra produksjonen gjør at solcellene altså har med seg en klimaballast (en slags ryggsekk) med CO₂-utslipp tilsvarende omtrent 400 kg/m² når de monteres i Norge.

Økonomer ved Handelshøyskolen (NHH/BI), Bøhren, Gjærum og Hasle, har interessert seg for solcellenes klimavennlighet. Med bidrag fra flere fagfolk har de regnet på solceller brukt på norske hustak og laget en forskningsrapport – samt et klimakapittel i en helt ny lærebok i finans. Der regner de på hele livsløpet til cellene fra vugge til grav, det vil si utslipp fra produksjonen, transport, drift og nedrigging.

I rapporten beviser de at den omtalte ballasten ikke blir oppveid av reduserte utslipp i Norge i de årene solcellene produserer strøm med de få soltimene som vi får her i nord. Dette betyr i klartekst at hvis vi installerer solceller for å erstatte den rene norske strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke, og da er ikke solcellene klimavennlige slik solkraftbransjen liker å framstille dem.

«Solceller kan kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta»

Norge har normalt over året et rimelig stort netto strømoverskudd som vi eksporterer via utenlandskablene, og i 2024 var det på tolv prosent av vår årsproduksjon (18.4 TWh). I korte perioder importeres det også strøm, og spesielt billig blir det når solkraftverkene og vindturbinene i Europa produserer for mye – da blir prisene gjerne negative. Selv med periodevis import, blir utslippsfaktoren for norsk strøm på bare 15 g CO₂/kWh (gram CO₂ per kilowattime, NVE 2024). Sammenligner vi med solceller, så har de en utslippsfaktor på 41–48 g CO₂/kWh (IPCC/FNs Klimapanel) – altså tre ganger så høy som norsk strøm. Solceller har 25–30 års levetid, men hvis de skulle greie å nedbetale klimagassballasten, viser våre beregninger at de måtte hatt en levetid på 75–100 år, og det er selvsagt ikke mulig. Forskernes konklusjoner bekreftes dermed.

Så lenge vi har overskudd av strøm i Norge – og det vil vi ha i overskuelig framtid ifølge NVE og Statnett – så vil den fysiske strømmen i våre stikkontakter være Europas reneste strøm. Men solkraftbransjen og konsulentene regner som om vi har EU-strøm i stikkontakten (242 g CO₂/kWh) for at anleggene skal framstå som klimavennlige. Når NVE godkjenner solkraftverk i naturen, godkjenner de utrolig nok slike regnskap.

Hadde de regnet med den virkelige strømmen i stikkontakten, hadde svaret blitt motsatt: For tre godkjente anlegg i Norge (Furuseth, Ørje og Fossum) viser det seg at klimagassutslippene øker med hele 58.000 tonn CO₂ over levetiden bare for disse tre. Dette er utslipp som aldri blir betalt tilbake, og på den måten vil det «grønne skiftet» bare bidra til å fyre opp temperaturen på jorda.

I tillegg til den klimamessige nedsiden av solceller, beslaglegger solkraftverk mye areal pr. energienhet. Hvis regjeringens mål om 8 TWh skal bygges i natur, betyr det cirka 136.000 dekarmål nedbygget skog, beitemark eller uberørt natur.

Når det gjelder inndekking av framtidas strømbehov kan solceller kun forsvares klimamessig dersom de installeres på hytta eller andre avsidesliggende steder uten strømnett, for å erstatte bensin- eller dieseldrevne strømaggregater. Men ellers i samfunnet har vi alternativer som er mye mer klima- og naturvennlige: Sparing og effektivisering (enøk) i bygg og industri har nemlig et potensial for å frigjøre veldig mye strøm om myndighetene var villige til å satse på dette. Inkluderer vi oppgradering av vannkraftverkene, grunnvarme, solfangere, varmepumper og fjernvarme har vi et energipotensial på over 50 TWh, og det tilsvarer en tredel av Norges strømproduksjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Etterlivet

Sjelen i kirke­rom­met

I spalten «De nære ting» skriver prest Ingrid Brækken Melve 1. august om gravferder. Det meste av teksten dreier seg om våre ulike motiver for å gå (eller ikke gå) i noens begravelse. Samtidig tar den opp teologiske spørsmål om liv og død, særlig hva som skjer med et menneske når døden har inntruffet. Melve bruker spalteplassen sin denne fredagen til å konfrontere det hun to ganger kaller «offisiell teologi». Teksten er spørrende formulert, men polemikken gjennomgående. Melve konstaterer at 80 prosent av gravferder i Norge skjer i regi av Den norske kirke, og skriver: «Prester i Den norske kirke er utdannet i en teologisk tradisjon hvor gravferden utelukkende er til for de etterlattes trøst, oppmuntring og oppbyggelse.

Felles opprop

Norge må gjøre mer for barna i Gaza

Femti tusen barn er drept eller skadet i Gaza. Helsetjenestene ligger med brukket rygg etter systematiske angrep, 1500 helsearbeidere er drept. Når selv det mest basale svikter, må medisinsk hjelp gis utenfor Gazas grenser. Norge må trappe opp innsatsen for skadde barn! Norge har til nå tatt imot 28 evakuerte pasienter fra Gaza. Det har vært viktig for de som fikk hjelp, men det er langt fra nok. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) venter mer enn 4000 barn på evakuering for å få den helsehjelpen de trenger. Gazas naboland har begrenset kapasitet, og europeiske land må ta ansvar.

Drosjenæringen

En varslet taxiskan­dale

«Du trenger ikke snakke om sosial dumping til meg. Det bryr jeg meg ikke noe om», sa Peter Frølich (H) i møte med taxiforbundet før frislippet i 2020. Derfor er det naturlig at Høyre fortsatt ikke bryr seg, etter Klassekampens og andres reportasjer om slavevilkår for sjåfører i Uber og Bolt. (Expressen hadde samme konklusjon i Sverige for noen måneder siden.) Debattant denne gangen, Håkon Snortheim, gikk altså direkte fra å være Uber-talsmann hos Geelmyuden-Kiese til samferdselsråd for Høyre i Akershus. Tingene er som de skal være. Vilkårene for sjåførene er uten interesse.