Regnbuemarkering i Operaen er helt naturlig, mener operasjef Randi Stene.
Randi Stene, du er operasjef, og egentlig i København for øyeblikket, for å figurere som «den ældre kvinne» i Jon Fosse-operaen Asle og Alida. Men vi skal heller snakke om fortellinger der Asle forelsker seg i en Ola, eller Alida i en Ingrid, for nå er det Pride-måned i Oslo. I Operaen gjør dere som i fjor: markere med konsert. «Oslo Pride: For en stemme!» skal spilles på hovedscenen 19. juni, klokka 19.
Allerede abonnent? Logg inn
Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?
For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.
I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.