Mens Israels krig og okkupasjon forverrer situasjonen for palestinerne dag for dag, stiger kritikken mot Oljefondets investeringer på okkupert land og i selskaper som forsyner Israels krigsmaskineri.
Tirsdag behandlet og avviste finanskomiteen et forslag fra SV «om å trekke oljefondet ut av okkupasjon og krigsforbrytelser». Samme dag ble den årlige oljefondsmeldingen behandlet. Et forslag fra Rødt om å endre både mandat og retningslinjer ble også avvist.
Samtidig har Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i det okkuperte palestinske territoriet, sendt regjeringen to brev den siste måneden. Hun refser Norge for Oljefondets investeringer i en rekke navngitte selskaper og mener de kan gjøre Norge medskyldige i folkerettsbrudd.
Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson i Rødt, er ikke imponert.
– Det er sjokkerende at Arbeiderpartiet ikke vil ta Oljefondet ut av selskaper som bidrar til okkupasjonen og som selger våpen til Israel. Det er en dramatisk utvikling på bakken, hvor Israel varsler angrep «uten sidestykke».
Ulik vurdering av plikter
Finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet forsvarer at de stemte ned alle forslag om skjerpelser av Etikkrådets retningslinjer.
– Det er fordi vi har et oljefond med et godt etisk rammeverk, som sier at hvis selskaper direkte medvirker til brudd på folkeretten, så skal fondet selge seg ut.
Et mindretall bestående av Rødt, MDG og SV gikk inn for å ta en bestemmelse inn i retningslinjene om at Etikkrådet skal vurdere Oljefondets investeringer opp mot Norges folkerettslige forpliktelser.
Knutsen mener det allerede er ivaretatt, til tross for at Etikkrådets fagsjef i januar sa til NTB at «det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer».
– Knutsen, hvorfor har du og Etikkrådet ulike oppfatninger?
– Fondet følger de etiske retningslinjene, og der er det jo innbakt at brudd på de normene som folkeretten er en del av, gjør at selskapene skal utelukkes, sier han.
– Følger ikke prinsipper
Advokat og folkerettsekspert i Redd Barna, Mads Harlem er klar på hva han mener om flertallets nei.
– Jeg er selvfølgelig skuffet, for jeg hadde ventet at et flertall av partiene hadde vært tydelige på den plikta Etikkrådet og Norges Bank har til å følge folkeretten. Det opplever jeg at Ap ikke gjør, og det skuffer meg, sier han.
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er juridisk bindende for Norge, påpeker Harlem.
Oljefondet og Etikkrådet følger ikke de retningslinjene, men lar politisk bestemte retningslinjer fra Finansdepartementet ha forrang, mener Harlem.
– Og i et brev til Finansdepartementet i august i fjor uttalte Etikkrådet det selv, sier han.
Brevet Harlem viser til, var et svar fra Etikkrådet på en forespørsel fra Finansdepartementet om å redegjøre for arbeidet med selskaper som har virksomhet på okkuperte palestinske områder.
Etikkrådet skriver at «FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper vil være til hjelp i Etikkrådets arbeid (…).
Men i neste setning gjør Etikkrådet det klart: «Kriteriene og terskelen for utelukkelse av selskaper bestemmes imidlertid av retningslinjene og kan ikke utledes av disse instrumentene.»
Med andre ord: Det er retningslinjene fra Finansdepartementet som først og fremst følges når Etikkrådet gjør sine vurderinger.
«Jeg er selvfølgelig skuffet.»
— Mads Harlem, Redd barna
Mindretall for merknad
– Brevet er viktig fordi det går grundig til verks når det gjelder Etikkrådets praksis, og de sier rett ut at de ikke legger verken UNGP eller OECD til grunn for tilråding om utelukkelse av selskaper.
Det som kunne vært en viktig avklaring, ifølge Harlem, er en merknad som ikke fikk flertall. Merknaden slo fast at Etikkrådet skal følge disse internasjonale standardene. Ap stemte for, men ikke Senterpartiet, som kunne sikret flertall.
Ole André Myhrvold, som sitter i finanskomiteen for Sp, forklarer partiets stemmegivning med at de mener fondet allerede følger disse prinsippene.
– I strid
Det mener Harlem ikke stemmer. Etikkrådets praksis i dag er i strid med retningslinjene fra OECD og FN blant annet ved at risikovurderingene skjer i etterkant.
– Man må først bevise skade før man vurderer risiko. Dette er ikke i tråd med UNGP og OECDs prinsipper, sier han.
Etikkrådet skiller også mellom såkalte generiske varer og varer som er spesialtilpasset. Også dette er i strid med retningslinjene fra OECD og FN, mener Harlem og kommer med et eksempel:
– Dette er trolig grunnen til at de fortsatt investerer i Caterpillar, til tross for dokumentert bruk i ødeleggelse av palestinske hjem og i Israels krigføring i Gaza, sier han og påpeker videre at de retningslinjer er juridisk bindende for større virksomheter i Norge gjennom åpenhetsloven, men ikke er bindende for Norges Bank.
– Men jeg håper, og jeg legger i og for seg til grunn at Etikkrådet merker seg denne merknaden fra Arbeiderpartiet og justerer praksis, sier han.
