Egil Håberget er serviceelektroniker og jobber med reparasjon av datamaskiner. Hos sin tidligere arbeidsgiver opplevde han mye rot: Lønnsslipper uteble, og lønna kom ikke til rett tid og var for lav. Da en kollega tok kontakt med El og IT Forbundet om forholdene på jobben, ble de rådet til å politianmelde firmaet.
Håbergets tidligere sjef ble dømt til 105 dagers fengsel og til å betale over 400.000 kroner i samla erstatning til Håberget og fire andre ansatte.
Saken er én av tre lønnstyveri-saker som har endt i dom etter at Stortinget vedtok en egen lovbestemmelse mot lønnstyveri, etter forslag fra daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Loven trådte i kraft i 2022 og åpner for fengsel inntil seks år ved grovt lønnstyveri.
Mange henleggelser
Klassekampen har hentet inn oversikt fra alle politidistrikt over anmeldelser av lønnstyveri og hvordan sakene har blitt behandlet:
- Fra 1. januar 2022 til nå har i alt 383 tilfeller av lønnstyveri blitt anmeldt.
- Av disse har 291 blitt henlagt.
Egil Håberget mener for mange saker blir henlagt.
– Dette er et stort problem. Det er altfor lettvint å slippe unna i enkelte tilfeller, rett og slett, sier han.
Han er svært fornøyd med støtta han har fått fra fagbevegelsen.
– Det hjelper å være organisert. Uten det tror jeg ikke jeg ville fått inn noe, sier han.
Håberget fikk etterbetalt rundt 60.000 kroner. I dag jobber han for Østlandske lettmetall, der han trives godt.
– Du og dine kolleger er blant de få som har vunnet fram i en sak om lønnstyveri. Tror du det er mange som opplever det dere gjorde?
– Det er nok store mørketall. Det er for eksempel en del bedrifter som leier inn utenlandske arbeidere, som blir utnyttet.
– De vet kanskje ikke hva de har krav på?
– Nei, og de har kanskje ikke andre valg heller.
Svekket rettssikkerhet
Klassekampen har fått oversikt over saker fra alle politidistrikt, bortsett fra Agder, som etter én måned ikke har klart å levere informasjon. Det er Oslo politidistrikt som har soleklart flest anmeldelser, med 175 anmeldelser siden 2022. 136 er henlagt så langt.
Organisasjonen Fair Play Bygg jobber med å avdekke og motarbeide arbeidslivskriminalitet. Daglig leder Lars Mamen sier til Klassekampen at han ikke er overrasket over at mange saker har blitt henlagt.
«Det er altfor lettvint å slippe unna.»
— Egil Håberget
– Det er slik vi har oppfattet det ut fra prioriteringene til politiet. Det er veldig synd, sier han.
Mamen har bistått i mange saker der arbeidere har anmeldt lønnstyveri. Han sier det er mange arbeidere som reagerer på at sakene deres løper ut i sanden.
– Det skaper inntrykk av at politiet ikke følger opp saker som er viktige for den lille mann, arbeidstakerne. Det bryter ned tilliten til politiet og gjør at færre anmelder. Det går på rettssikkerheten løs.
Mamen peker på at det også kan være et problem for politiet.
– I sakene om lønnstyveri ligger det ofte også informasjon om andre typer arbeidslivskriminalitet, som fiktive faktureringer, bedrageri, og konkurskriminalitet. De som anmelder lønnstyveri, har selvsagt informasjon om andre saker også, som politiet går glipp av når de ikke følger opp.
Steffen Bjørkavåg Olsen er fagansvarlig for arbeidslivskriminalitet i El og IT Forbundet, som bisto Egil Håberget og hans kolleger. Olsen sier det er brei enighet i LO om at den største akrimtrusselen er nettopp lønnstyveri, og at de også har hatt møter med regjeringen om dette.
– I dag taper disse sakene i prioriteringene hele tida. Det er jo litt flaut at Oslo, som har så mange anmeldelser og er så stort, ikke klarer å levere et par saker om lønnstyveri per år. Vi i fagbevegelsen hjelper til med dokumentasjon, men det hjelper ikke når det bare henlegges.
Prioriteres bort
Klassekampen har kontaktet både de ulike politidistriktene og Politidirektoratet for å få forklaring på den store henleggelsesprosenten. Politidirektoratet henviser til påtalemyndigheten, som ikke har svart.
Benedicte Malling, politiadvokat i Oslo politidistrikt, fellesenheten for påtale, skriver i en e-post at hun ikke kan vurdere behandling av enkeltsaker.
«På generelt grunnlag kan jeg si at henleggelse på kapasitet skjer fordi politiet må prioritere andre, viktigere saker på det tidspunktet henleggelsen skjer. Det vil typisk være alvorlige voldssaker. Noen saker blir også henlagt på ikke-rimelig grunnn og da har saken gjerne et sivilrettslig preg og det er en pågående tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker», skriver hun.
