Å fortelje skrekkhistorier om selskap som var for treige med å ta i bruk ny teknologi har vorte veldig populært blant næringslivsleiarar, men kvifor fortel dei aldri om selskapa som gjekk til grunne fordi dei var for raske med ny teknologi?
Allerede abonnent? Logg inn
Forskarar frå selskapet OpenAI kom for nokre dagar sidan med ein rapport som ikkje var så fordelaktig for deira eige produkt. Den slo fast at store språkmodellar som ChatGPT kjem til å ta feil i all framtid. Når du spør Chat om noko, hender det jamleg at den kjem med eit svar som er presentert med stor sjølvsikkerheit, men som er heilt feil. Modellane har likevel blitt mykje betre dei siste par åra, og graden av slike hallusinasjonar har gått jamt nedover. Det forskarane no slår fast, er at vi ikkje kan håpe at det held fram for alltid. Slike hallusinasjonar er nemleg ein ibuande del av desse språkmodellane, og ingen datakraft i verda vil kunne få dei til å forsvinne heilt. Den innsikta har store konsekvensar for kva vi kan bruke denne forma for kunstig intelligens til, og kva slags jobbar som står i fare for å forsvinne.
Aleksander ÅsnesKlima- og miljødepartementet har lagt fram en plan for å redde den rødlista villreinen, som det vinterstid finnes cirka 20.000 av i Sør-Norge. Tiltakene gjelder områdene Rondane, Knutshø og Snøhetta og går ut på å redusere menneskelig aktivitet i områdene samt generelt legge til rette for økt villrein-trivsel. Samtidig blir det hvert år jaktet villrein. Ifølge Norsk Villreinsenter er jakt en lang historisk praksis for både matauk og for å ta vare på jegerkulturen. Statistisk sentralbyrå kan fortelle at det i fjor ble skutt 3269 villrein i Norge, det laveste uttaket på 50 år. Denne spalte kan lite om naturforvaltning, men det synes klart at et målrettet skudd fra en erfaren jeger betyr mer for villreinens framtid enn en turgåer på tradisjonelle fjellstier. Regjeringens tiltak for å bevare villreinbestanden inneholder, ifølge pressemeldingen, ingenting om jakt. I Tanaelva i Finnmark, kanskje Europas viktigste elv for den rødlistede villaksen, har alt fiske vært stoppet de siste fire årene.
Ole Magnus RappJeg vet ikke om det var den blygrå himmelen, at det regnet eller at det var seks grader ute, men i dag morges kjente jeg med hele meg at det er så inn i helvete høst. Jeg tror ikke på høst- eller vinterdepresjon, fordi jeg er motstander av medikalisering av språket og mener termer som depresjon skal brukes med varsomhet. Når det er sagt, er det ingen tvil om at livet er 30 prosent kjipere og gråere når vi går inn i den mørke årstida. Mellom 250.000 og litt over 500.000 nordmenn får redusert livskvalitet i vinterhalvåret, ifølge NRK. Symptomer er at det blir vanskeligere å stå opp om morgenen, vanskeligere å trene og vanskeligere å være sosial. Man får mindre energi og mer lyst på godteri. Det er altså en reell fare for å ende opp et utrent, blekfet godtevrak hvis man ikke tar grep.
Jo Røed Skårderud