Dagboka

Bunad

Aleksander Åsnes

Det går føre seg ein diskusjon om bunaden for tida, slik det ofte gjer i desse tider. Skal Sandra Lyng få lov til å selje bunadsskjorter i mange ulike fargar, og skal folk som ikkje er frå Telemark få lov til å gå med telemarksbunad? Nokre av dei strengaste og sterkaste meiningane så langt kjem frå Vestkanten i Oslo og frå representantar for Unge Høgre og Frp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Rasisme

Skal man snakke med barn om rasistisk motivert terror? Det er et spørsmål jeg har tenkt på helt siden drapet på Tamima Nibras Juhar. Den 31. august samlet hele Oslo seg for å hedre Tamima, og for å ta avstand fra rasisme og terror. Den perioden var det flere venner som syntes det var vanskelig å snakke med barna sine om det som hadde skjedd. Noen valgte å la være. De vil beskytte de yngste mot brutaliteten. Men tar barn skade av å bli fortalt om det som har skjedd i byen de bor i? Jeg har ikke barn, og jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert. I tillegg har jeg vokst opp med krig, rasisme og vold, og har egentlig aldri kunnet bli skjermet mot det brutale.

Lara Rashid

Kunstig

Forskarar frå selskapet OpenAI kom for nokre dagar sidan med ein rapport som ikkje var så fordelaktig for deira eige produkt. Den slo fast at store språkmodellar som ChatGPT kjem til å ta feil i all framtid. Når du spør Chat om noko, hender det jamleg at den kjem med eit svar som er presentert med stor sjølvsikkerheit, men som er heilt feil. Modellane har likevel blitt mykje betre dei siste par åra, og graden av slike hallusinasjonar har gått jamt nedover. Det forskarane no slår fast, er at vi ikkje kan håpe at det held fram for alltid. Slike hallusinasjonar er nemleg ein ibuande del av desse språkmodellane, og ingen datakraft i verda vil kunne få dei til å forsvinne heilt. Den innsikta har store konsekvensar for kva vi kan bruke denne forma for kunstig intelligens til, og kva slags jobbar som står i fare for å forsvinne.

Aleksander Åsnes

Jakt?

Klima- og miljødepartementet har lagt fram en plan for å redde den rødlista villreinen, som det vinterstid finnes cirka 20.000 av i Sør-Norge. Tiltakene gjelder områdene Rondane, Knutshø og Snøhetta og går ut på å redusere menneskelig aktivitet i områdene samt generelt legge til rette for økt villrein-trivsel. Samtidig blir det hvert år jaktet villrein. Ifølge Norsk Villreinsenter er jakt en lang historisk praksis for både matauk og for å ta vare på jegerkulturen. Statistisk sentralbyrå kan fortelle at det i fjor ble skutt 3269 villrein i Norge, det laveste uttaket på 50 år. Denne spalte kan lite om naturforvaltning, men det synes klart at et målrettet skudd fra en erfaren jeger betyr mer for villreinens framtid enn en turgåer på tradisjonelle fjellstier. Regjeringens tiltak for å bevare villreinbestanden inneholder, ifølge pressemeldingen, ingenting om jakt. I Tanaelva i Finnmark, kanskje Europas viktigste elv for den rødlistede villaksen, har alt fiske vært stoppet de siste fire årene.

Ole Magnus Rapp