DebattFlagg

Flaggskrekk og forskjell på folk

Reidar Staalesen (Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen)

Den siste tiden har debatten rundt flaggbruk vært løftet høyt i aviser, debatter og i sosiale medier. Dette skjedde etter at KrF på sitt landsmøte ønsket å begrense bruken av Pride-flagget.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Document.no

Hvorfor så ukritisk?

Jeg leste med uro og etter hvert vantro den lange reportasjen om Document.no i Klassekampen 10. mai. Ikke fordi det er galt å undersøke hvordan ytre høyre bygger makt i det digitale medielandskapet. Tvert imot. Det er nødvendig. Men måten det gjøres på her – med nysgjerrig tone, lite motstand og nærmest fraværende ideologikritikk – minner mer om en lanseringspakke enn en journalistisk gransking. Espen Teigen får legge frem grove generaliseringer om etnisitet og kriminalitet.

Lars Martin Mediaas
Israel

Kritikken av israelsk politikk er noe annet enn anklager mot en hel folke­grup­pe

Bernt Hagtvet skriver intenst og rasende om Israels folkemord i Gaza (Klassekampen 10. mai). Det er lett å forstå Hagtvets sinne, som deles av mange. Men så bruker Hagtvet sine kunnskaper om det nazistiske folkemordet på Europas jøder som referansebakgrunn. Han gjør seg dermed skyldig i noe mer enn en sammenligning: Det blir en gjennomgående likesetting mellom Holocaust og folkemordet i Gaza – altså ikke en sammenligning hvor likheter og forskjeller blir tematisert. Dermed ser vi også manglene i Hagtvets kunnskaper om Israel og det pågående folkemordet. Verre er det at Hagtvets likesetting av nazistisk og israelsk politikk svært fort kan legitimere holdningene og ytringene til dem som går lenger – som snakker om «Auschwitz i Gaza», som griser til snublesteiner i Oslo, som spytter på israelske Eurovision-deltakere.

Lars Gule
17. mai

Apolitisk 17. mai?

Kva ville André Clemetsen (Klassekampen 12. mai) ha sagt og gjort om han (via ei tenkt tidsreise) hadde vore til stades i Kristiania 17. mai 1886? Ville han slått lag med arbeidarane som gjekk i tog for stemmeretten, eller ville han ha rynka på nasen av slike politiske ytringar på sjølvaste nasjonaldagen? På 1880-talet vart 17. mai ein dag for markering av politiske kampsaker, frå og med 1887 var det to kvite faner i spissen for arbeidartoget: «Almindelig Stemmeret» og «Normalarbejdsdag», og toga vart større og større for kvart år. Frå 1890 fekk kravet om 8-timarsdag sin eigen kampdag: 1. mai. Men stemmeretten var framleis reservert for dei betrestilte, og stemmerettstoga marsjerte i mange av dei større byane 17.

Magnhild Folkvord