DebattIsrael

Hagtvets problematiske sammen­lik­ninger

Bernt Hagtvet skriver intenst og rasende om Israels folkemord i Gaza (Klassekampen 10. mai). Det er lett å forstå Hagtvets sinne, som deles av mange. Men så bruker Hagtvet sine kunnskaper om det nazistiske folkemordet på Europas jøder som referansebakgrunn. Han gjør seg dermed skyldig i noe mer enn en sammenligning: Det blir en gjennomgående likesetting mellom Holocaust og folkemordet i Gaza – altså ikke en sammenligning hvor likheter og forskjeller blir tematisert. Dermed ser vi også manglene i Hagtvets kunnskaper om Israel og det pågående folkemordet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Document.no

Hvorfor så ukritisk?

Jeg leste med uro og etter hvert vantro den lange reportasjen om Document.no i Klassekampen 10. mai. Ikke fordi det er galt å undersøke hvordan ytre høyre bygger makt i det digitale medielandskapet. Tvert imot. Det er nødvendig. Men måten det gjøres på her – med nysgjerrig tone, lite motstand og nærmest fraværende ideologikritikk – minner mer om en lanseringspakke enn en journalistisk gransking. Espen Teigen får legge frem grove generaliseringer om etnisitet og kriminalitet.

Flagg

Flagg­skrekk og forskjell på folk

Den siste tiden har debatten rundt flaggbruk vært løftet høyt i aviser, debatter og i sosiale medier. Dette skjedde etter at KrF på sitt landsmøte ønsket å begrense bruken av Pride-flagget. Lite visste vi at denne flaggskrekken også hadde forflyttet seg til bystyret i Bergen. Ved to anledninger ble å heise et flagg i solidaritet med et okkupert folk nedstemt. Vi kunne altså ikke være med på å flagge i solidaritet med et land der folkeretten blir brutt, sivilbefolkningen lider og man har en militær overmakt som går imot FN og en så å si samlet og unison stemme om at konflikten har gått for langt. Grunnen fra byrådsleder var at vi må trø forsiktig. Ikke blande oss i internasjonal politikk og helst ikke mene noe om en pågående konflikt. Det hører ikke til bystyret å gjøre.

17. mai

Apolitisk 17. mai?

Kva ville André Clemetsen (Klassekampen 12. mai) ha sagt og gjort om han (via ei tenkt tidsreise) hadde vore til stades i Kristiania 17. mai 1886? Ville han slått lag med arbeidarane som gjekk i tog for stemmeretten, eller ville han ha rynka på nasen av slike politiske ytringar på sjølvaste nasjonaldagen? På 1880-talet vart 17. mai ein dag for markering av politiske kampsaker, frå og med 1887 var det to kvite faner i spissen for arbeidartoget: «Almindelig Stemmeret» og «Normalarbejdsdag», og toga vart større og større for kvart år. Frå 1890 fekk kravet om 8-timarsdag sin eigen kampdag: 1. mai. Men stemmeretten var framleis reservert for dei betrestilte, og stemmerettstoga marsjerte i mange av dei større byane 17.