Debatt17. mai

Apolitisk 17. mai?

Magnhild Folkvord (Oslo)

Kva ville André Clemetsen (Klassekampen 12. mai) ha sagt og gjort om han (via ei tenkt tidsreise) hadde vore til stades i Kristiania 17. mai 1886? Ville han slått lag med arbeidarane som gjekk i tog for stemmeretten, eller ville han ha rynka på nasen av slike politiske ytringar på sjølvaste nasjonaldagen?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Document.no

Hvorfor så ukritisk?

Jeg leste med uro og etter hvert vantro den lange reportasjen om Document.no i Klassekampen 10. mai. Ikke fordi det er galt å undersøke hvordan ytre høyre bygger makt i det digitale medielandskapet. Tvert imot. Det er nødvendig. Men måten det gjøres på her – med nysgjerrig tone, lite motstand og nærmest fraværende ideologikritikk – minner mer om en lanseringspakke enn en journalistisk gransking. Espen Teigen får legge frem grove generaliseringer om etnisitet og kriminalitet.

Lars Martin Mediaas
Flagg

Flagg­skrekk og forskjell på folk

Den siste tiden har debatten rundt flaggbruk vært løftet høyt i aviser, debatter og i sosiale medier. Dette skjedde etter at KrF på sitt landsmøte ønsket å begrense bruken av Pride-flagget. Lite visste vi at denne flaggskrekken også hadde forflyttet seg til bystyret i Bergen. Ved to anledninger ble å heise et flagg i solidaritet med et okkupert folk nedstemt. Vi kunne altså ikke være med på å flagge i solidaritet med et land der folkeretten blir brutt, sivilbefolkningen lider og man har en militær overmakt som går imot FN og en så å si samlet og unison stemme om at konflikten har gått for langt. Grunnen fra byrådsleder var at vi må trø forsiktig. Ikke blande oss i internasjonal politikk og helst ikke mene noe om en pågående konflikt. Det hører ikke til bystyret å gjøre.

Reidar Staalesen
Israel

Kritikken av israelsk politikk er noe annet enn anklager mot en hel folke­grup­pe

Bernt Hagtvet skriver intenst og rasende om Israels folkemord i Gaza (Klassekampen 10. mai). Det er lett å forstå Hagtvets sinne, som deles av mange. Men så bruker Hagtvet sine kunnskaper om det nazistiske folkemordet på Europas jøder som referansebakgrunn. Han gjør seg dermed skyldig i noe mer enn en sammenligning: Det blir en gjennomgående likesetting mellom Holocaust og folkemordet i Gaza – altså ikke en sammenligning hvor likheter og forskjeller blir tematisert. Dermed ser vi også manglene i Hagtvets kunnskaper om Israel og det pågående folkemordet. Verre er det at Hagtvets likesetting av nazistisk og israelsk politikk svært fort kan legitimere holdningene og ytringene til dem som går lenger – som snakker om «Auschwitz i Gaza», som griser til snublesteiner i Oslo, som spytter på israelske Eurovision-deltakere.

Lars Gule