Roman

Svarte hòl

Huda er ei scene i Bjørn Rasmussens sprelske, sprengjande skrift.

Bjørn Rasmussen

Huden er det elastiske hylsteret som omgir hele legemet

Omsett av Julie Stokkendal

Svejk Forlag 2025, 96 sider

Denne vesle romanen til Bjørn Rasmussen var det mykje snakk om, då den kom ut i 2011 og blei den første debuten som fekk den trendsporande Montanaprisen i Danmark. Eg var oppriktig overraska over å oppdage at den ikkje har vore gitt ut på norsk før no, for dette var ikkje berre ein snakkis, men ei bok det blei snakka om med store bokstavar og glødande intensitet, som for å matche det sprelske og sprengjande språket den er skrive i. Eg las aldri dei knappe hundre sidene den gong, men då sjansen no baud seg på ny, gjennom det nye forlaget Svejk og omsetjar Julie Stokkendal sitt fine arbeid, var eg ikkje vanskeleg å be. Er det likevel lov å vere litt skuffa, nesten femten år på etterskot?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Svarte hòl

Bjørn Rasmussen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Bjørn ­Rasmussen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

Bjørn Rasmussen

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.