Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen med deg.

Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Reportasje1. mai

Ut mot KI med tusj og pensel

I årets 1. mai-tog i Oslo samles mange kunstnere bak parolen «Stans KI-­tyveriet!». Vi ble med på det som må være Norges mest kreative plakatverksted.

Retten til egne verk: Illustratører og kunstnere var mandag samlet i Grafills hus i Oslo sentrum for å lage plakater og bannere til årets første 1.mai-tog. På agendaen står kampen mot tek-gigantenes tyveri av opphavsrettet beskyttet materiale. Retten til egne verk: Illustratører og kunstnere var mandag samlet i Grafills hus i Oslo sentrum for å lage plakater og bannere til årets første 1.mai-tog. På agendaen står kampen mot tek-gigantenes tyveri av opphavsrettet beskyttet materiale.

– Jeg tror mange av oss har vært litt forfjamset og ikke sett hva som kommer, sier tegneserieskaper og illustratør Flu Hartberg.

Mandag ettermiddag møter han Klassekampen i Grafills hus i Møllergata i Oslo sentrum. Her har illustratører og kunstnere samlet seg for å lage plakater og bannere med slagord mot tekgigantene.

Ideer rables ned på tavler og ark i et høyt tempo. Pensler renses og farger blandes. Den kreative stemningen er på topp, selv om alvoret munner i bakgrunnen.

Kulturarbeidere i Oslo har i år nemlig fått en ny parole å samle seg bak i årets 1. mai-tog: «Stans KI-tyveriet! Vern om opphavsretten».

Dette er en felles parole for illustratører, forfattere, musikere og designere som krever regulering av kunstig intelligens, og at åndsverkene deres blir beskyttet.

«Fingra av fatet»

Det er nevnte Hartberg som står bak initiativet til både parolen og plakatverkstedet. I forrige uke rykket han ut på Facebook mot bruk av kunstig intelligens i norske ­aviser. Det skjedde etter at både ­Finansavisen og Itromsø ­hadde trykket KI-illustrasjoner.

Klar beskjed: Norske kunstnere vil ikke gi fra seg åndsverket sitt til selskaper som Meta og Open AI uten vederlag. Kunstneropprør: Mange norske illustratører har fått nok av at selskaper som Open AI forsyner seg av opphavsrettet materiale til trening av sine modeller uten å spørre om lov.

Hartberg mente det føltes som å bli sveket av sine egne. I intervju med Klassekampen etterlyste han bevissthet om temaet: «Jeg har begynt å få mer og mer tro på å lage litt faenskap, sånn at de ikke slipper unna med det.»

Et snev av «faenskap» kommer man ikke utenom når illustratørene legger siste hånda på verket før morgendagens tog. «Fingra av fatet», «Tyven, tyven skal du hete, for du stjal min opphavsrett» og «La meg skape! La meg leve» lyder noen av slag­ordene illustratørene drodler med.

– Lenge var disse KI-bildene så dårlige at vi lo av dem. Men nå kan man gå inn og be modellene lage tegninger i min stil. Da blir det plutselig kniven på strupen.

Drahjelp fra forfatterne

Illustratørene står langt fra aleine i kampen. De siste ukene har mer enn 500 forfattere signert på et opprop i regi av den Den norske Forfatterforening (DNF) mot de store tekgigantene. Forfatterne nekter at deres verker skal brukes til trening av KI uten godkjennelse.

Tidligere i år avslørte Klassekampen at mer enn 80 norske forfattere er representert i skyggebiblioteket Libgen. Databasen er ifølge The Atlantic blitt brukt i treningen av Metas Llama 3.

Det er brudd på opphavsretten, mener DNF.

Flu Hartberg, som løper mellom malingsbokser og tusjer mens han snakker med Klassekampens utsendte, er ikke i tvil om at det er et nytt kunstneropprør på gang.

«Det er aldri for seint å bli aktivist.»

Flu Hartberg, tegneseriekunstner

– 100 prosent! Det er definitivt viktig at vi i ulike grupper som driver med åndsverk, slår oss sammen i denne kampen.

– Mange stygge ord

På gulvet, bøyd over et stort filtbanner, maler Else Krogh-Hansen med brei pensel. Hun er både maler og jobber med å illustrere skolebøker.

– Jeg også har opplevd ­misbruk av mine illustrasjoner og malerier. På nettet virker det som man er nøyere med å kreditere tekst og musikk enn bilder. Man viser ikke så mye respekt for ­bildekunst på den måten, sier hun.

Lenger inn i lokalet ­sitter Hedda Kverndalen, som ­illustrerer bokomslag til ­vanlig. Hun er akkurat i gang med å illustrere en ny plakat.

– Jeg tenker det må bli noe om merking av ­KI-genererte ting. Litt på samme måte som med retusjerte personer, der du nå ser en stor logo i ­bakgrunnen, så mener jeg at også KI-genererte ting burde ha tilsvarende merking. Det kan også sørge for at folk får mindre lyst til å bruke det.

– Er du som ung illustratør bekymra for framtida til faget?

– Jeg har allerede sett at forlag har begynt å bruke KI-genererte bilder på forsida av bøker.

– Hva tenker du om det?

– Det er mange stygge ord.

Første gang i toget

For eventuelle skuelystne blir Oslo-togets mest ­forseggjorte plakater å finne i pulje sju blant «andre ­kreative ­organisasjoner». Flu Hartberg har stor tro på at ­mange kulturarbeidere samler seg bak parolen – også de som ikke har gått i 1. mai-toget før.

– Det gjelder ikke minst meg selv. Jeg har ikke vært så flink til å gå i tog og ­bruke stemmen min før. Men det er aldri for seint å bli aktivist.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Kultur

Bøker

Mannfolka har forlatt bøkenes verden. Nå er det bare idealis­tene igjen, mener Agnes Ravatn – og de er damer.

Ideer

39 år etter at John Hughes lanserte «Skulk med stil», forblir ungdoms­filmen en unik veileder til Chicagos rike kunst- og arki­tek­tu­rarv.

Kulturuka

For noen menn er det verre at folk sier du kler deg dårlig, enn at de anklager deg for å være en fascist.