Leder

Hegn om bokhandlene!

I 2018 låste Are Michael Torgersen dørene til Torgersen bok og papir for siste gang. Siden 1957 hadde familiebedriften solgt bøker til innbyggerne i Namsos, før det tok slutt. I et intervju med Namdalsavisa peker Torgersen på nye krav til anbud om å levere skolebøker og økt konkurranse, blant annet fra boksalg på nett, som årsak. Det er krevende økonomiske tider for bokbransjen, og de er ikke aleine om å bukke under. I løpet av de siste ti årene har 118 bokhandler lukket døra for godt, ifølge Klassekampens kartlegging. Bokhandler har måtte legge ned over hele landet, men flest i nettopp Trøndelag, der 16 har forsvunnet.

«Kompetansen blant ansatte i bokhandler lar seg vanskelig erstatte.»

Når bokhandler forsvinner, påvirkes resten av næringskjeden. Etter 20 år i bokbransjen gikk Vega Forlag konkurs. En reduksjon i antall salgskanaler var én av årsakene, ifølge forlagssjef Finn Jørgen Solberg. Solbergs forlag fikk god drahjelp av nettbokhandelen haugenbok.no, som ble en del av bokhandelkjeden Akademika i 2019. Blant de fysiske butikkene har også kjedene blitt færre. Solberg peker på at Ark og Norli har tatt over butikker som tidligere var styrt av kjedene Tanum, Libris og Notabene. At det kan bli for mye makt på få hender, er en læresetning som også gjelder i bokbransjen. Mangfold, blant forfattere, forlag og bokhandler, er nødvendig for å sikre en rik litterær offentlighet.

I dagens avis sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, at tilbudet fortsatt er godt, selv om det har blitt færre steder å kjøpe bøker over disk. Hun viser til at det i seinere år har vært en økt satsning på nettbutikker som selger bøker. Boksalg på nett er ikke et entydig onde, men kompetansen og lesegleden som finnes blant ansatte i bokhandlere, lar seg likevel vanskelig erstatte av digitale salgskanaler. For å ikke glemme bøkene en kan finne fram til, ved å vandre langs bokhyllene, uten annet mål enn den neste gode leseopplevelsen.

Leder

Uholdbart

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge.

Vesten må presse Israel

Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre vestlige land – alle har de nylig signalisert at de har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat før FNs generalforsamling i september. Flere av dem krever samtidig at Hamas skal ekskluderes og avmilitariseres, mens den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – et barn av den feilslåtte Oslo-avtalen – skal reformeres og styrkes. Det er ikke første gang at vestlige land går inn for å styrke PA. Det samme gjorde USA, blant annet i kjølvannet av den andre intifadaen: Med profesjonaliserte sikkerhetsstyrker skulle PA bistå Israel i å opprettholde kontrollen i de okkuperte områdene. Siden har selvstyremyndigheten i stor grad fungert som et verktøy for å videreføre israelsk okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. PA har ikke avholdt valg siden 2006, og president Mahmoud Abbas sitter årevis på overtid. På oppfordring fra Canadas statsminister Mark Carney, skal Abbas nå ha forpliktet seg til å avholde valg i 2026 – riktignok på PAs premisser. Problemet er bare at selvstyremyndigheten knapt har legitimitet igjen i den palestinske befolkningen. Den har de mistet nettopp på grunn av gjentatte israelsk-vestlige forsøk på å «styrke» PA, på bekostning av det palestinske folket.

Datasenter

Kjell Inge Røkke og Aker vil satse milliarder på å bygge et datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Tomta i Kvandalen utenfor Narvik kjøpte Aker opprinnelig for å bygge hydrogen- og ammoniakkfabrikk, som en del av selskapets satsing på grønn industri. Prosjektet ble skrinlagt «av kommersielle grunner», og både tomt og nettkapasitet skal nå brukes til Open AIs første datasenter i Europa. Akers aksjekurs gjorde et byks oppover etter nyheten, og digitaliseringsminister Karianne Tung jublet og ønsket prosjektet velkommen. Når Tung allerede har satt et mål om at 80 prosent av norske offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens innen utgangen av året, er det en fordel at man slipper å sende data til USA, og at de i stedet lagres under beskyttelse av EU-regelverket, som er strengere. Hvor mye annet Norge vil få ut av dette, bortsett fra skatteinntekter, er vanskelig å si. Aker og samarbeidspartneren Nscale sier de vil gi tilgang til det «norske KI-økosystemet», men som fagsjef i tankesmia Langsikt Aksel Braanen Sterri skriver i Dagens Næringsliv, er det større sjanse for at regnekrafta går til de som har størst betalingsevne.