Leder

Hegn om bokhandlene!

I 2018 låste Are Michael Torgersen dørene til Torgersen bok og papir for siste gang. Siden 1957 hadde familiebedriften solgt bøker til innbyggerne i Namsos, før det tok slutt. I et intervju med Namdalsavisa peker Torgersen på nye krav til anbud om å levere skolebøker og økt konkurranse, blant annet fra boksalg på nett, som årsak. Det er krevende økonomiske tider for bokbransjen, og de er ikke aleine om å bukke under. I løpet av de siste ti årene har 118 bokhandler lukket døra for godt, ifølge Klassekampens kartlegging. Bokhandler har måtte legge ned over hele landet, men flest i nettopp Trøndelag, der 16 har forsvunnet.

«Kompetansen blant ansatte i bokhandler lar seg vanskelig erstatte.»

Når bokhandler forsvinner, påvirkes resten av næringskjeden. Etter 20 år i bokbransjen gikk Vega Forlag konkurs. En reduksjon i antall salgskanaler var én av årsakene, ifølge forlagssjef Finn Jørgen Solberg. Solbergs forlag fikk god drahjelp av nettbokhandelen haugenbok.no, som ble en del av bokhandelkjeden Akademika i 2019. Blant de fysiske butikkene har også kjedene blitt færre. Solberg peker på at Ark og Norli har tatt over butikker som tidligere var styrt av kjedene Tanum, Libris og Notabene. At det kan bli for mye makt på få hender, er en læresetning som også gjelder i bokbransjen. Mangfold, blant forfattere, forlag og bokhandler, er nødvendig for å sikre en rik litterær offentlighet.

I dagens avis sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, at tilbudet fortsatt er godt, selv om det har blitt færre steder å kjøpe bøker over disk. Hun viser til at det i seinere år har vært en økt satsning på nettbutikker som selger bøker. Boksalg på nett er ikke et entydig onde, men kompetansen og lesegleden som finnes blant ansatte i bokhandlere, lar seg likevel vanskelig erstatte av digitale salgskanaler. For å ikke glemme bøkene en kan finne fram til, ved å vandre langs bokhyllene, uten annet mål enn den neste gode leseopplevelsen.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.