Akkurat nå vurderer Forsvarsdepartementet fire leverandørland for Norges framtidige kjøp av nye fregatter til Sjøforsvaret: Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA.
I dag møter statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg USAs president Donald Trump for et møte blant annet om handelspolitikk, sikkerhet og forsvar, og den norsk-amerikanske alliansen.
Overfor Klassekampen i går sa Tormod Heier ved Forsvarets høgskole at Trump kunne bruke anledningen til å presse Norge til å bruke den anslåtte fregatt-potten på 125 milliarder kroner til å kjøpe amerikansk.
Fra Stortingets talerstol seinere samme dag avviste Støre at han vil la seg presse, og at saken uansett ikke blir avgjort under møtet i Det hvite hus.
Forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen mener USA burde vært ute av konkurransen for lengst.
Kunde, ikke partner
Det amerikanske fregattprosjektet har pågått i ti år, er nå minst tre år forsinket, og amerikanerne har så vidt begynt å bygge det første skroget, advarer Strømmen.
Det finnes tre forhold som veier enda tyngre, og som hver for seg burde være tilstrekkelige til å diskvalifisere Constellation-klassen fra videre vurdering, mener han.
– For det første er den amerikanske fregatten rett og slett uegnet for norske operasjonsforhold. Den er utviklet for antiubåtoperasjoner i Stillehavet og mangler både skrogmontert sonar og torpedorør – to kapasiteter som er helt avgjørende for effektiv undervannskrigføring i grunne, trange og akustisk krevende kystnære farvann. Det er nettopp her mange av våre viktigste operasjoner i en væpnet konflikt vil måtte gjennomføres, sier han.
Den vil derfor ikke kunne løse de oppdragene som må løses – verken for å sikre tilgang til norske havner eller for å beskytte egne styrketransporter langs kysten.
Ifølge regjeringen skal fregattkjøpet inngås med et land der avtalen også vil innebære et langsiktig strategisk partnerskap med gjensidig gevinst for begge nasjoner.
Strømmens neste ankepunkt mot å velge amerikansk er at en fregatt-avtale med USA ikke vil innebære et partnerforhold, men et reint kundeforhold, slik han ser det.
– Gjennom det amerikanske FMS-systemet vil Norge stå uten teknologisk innflytelse, uten utviklingsmakt og uten mulighet til å påvirke framtidige oppgraderinger. Vi får operere systemet, men vi får ikke utvikle det videre, vi får ikke integrere egne teknologier uten godkjenning, og vi vil stå helt avhengige av amerikansk støtte for vedlikehold og drift.
«Den kan ikke være et riktig valg for Norge.»
— Tor Ivar Strømmen, Sjøkrigsskolen
Det innebærer at Norge i praksis gir fra seg strategisk handlingsrom både teknologisk og operativt, ifølge forskeren.
– Uunngåelig
Strømmens tredje ankepunkt er at den amerikanske fregatten er svært mannskapskrevende, og krever nær dobbelt så mange som den franske – som Strømmen holder som favoritt.
– Dette er en ressurs vi i dag ikke har, sier han og utdyper:
– Personellmangel har vært en gjennomgående svakhet i Forsvaret i to tiår, og selv med økt rekruttering og oppbemanning er det høyst usikkert om Sjøforsvaret vil kunne stille de nødvendige besetningene – verken i volum, kvalitet eller tid.
Det er snakk om flere hundre ekstra stillinger med tilhørende lønnskostnader, utdanningsbehov og øvingsbelastning, påpeker han.
– Summen av dette er uunngåelig: En fregatt som ikke er tilpasset våre kystnære operasjonsbehov, som binder oss til en utenlandsk industri uten reell innflytelse, og som forutsetter en bemanningsstruktur vi ikke har – den kan ikke være et riktig valg for Norge.