Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har
gjort hans veldige grønne visjon til
et inntørket kongrospinn
rundt hodet på Frihetsgudinnen.
Hippies med møllspist skjegg og
mugg mellom tærne
pakker sine vanmektige hyl inn i
rytmer fra «Leaves of grass»,
dette duvende tonefall av hav
som vugget drømmen om
en stor nasjons løfterike framtid,
dengang bison beitet på slettene under solefallet
og Røde Sky satt på sin mustang i skyggen av
Little Big Horn
og så prærievognene rulle vestover mot Laramie.
En forgiftning brenner i dine årer, Amerika.
Du har spist strange fruit
for lenge. Du har
satt en blankpusset dollar
til sol på vestens himmel
og pyntet dødens knokkelsmil
med skinnende gullplomber.
George Washington er død.
Abe Lincoln er død.
John F. Kennedy er død.
Martin Luther King er død.
Men Butch Cassidy og Sundance Kid lever
– de skyter fra hoften
midt i Det Hvite Hus.
Du har drept din framtid, Amerika.
Alt du har tilbake er
en flokk lusete hauker og
en værhane.