Leder

Amerika

Hans Børli (Fra diktsamlingen «Isfuglen» (1970). Vi trykker diktet etter gjentatte henvendelser fra våre lesere.)

Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har

gjort hans veldige grønne ­visjon til

et inntørket kongrospinn

rundt hodet på Frihetsgudinnen.

Hippies med møllspist skjegg og

mugg mellom tærne

pakker sine vanmektige hyl inn i

rytmer fra «Leaves of grass»,

dette duvende tonefall av hav

som vugget drømmen om

en stor nasjons løfterike framtid,

dengang bison beitet på slettene under solefallet

og Røde Sky satt på sin mustang i skyggen av
Little Big Horn

og så prærievognene rulle vestover mot Laramie.

En forgiftning brenner i dine årer, Amerika.

Du har spist strange fruit

for lenge. Du har

satt en blankpusset dollar

til sol på vestens himmel

og pyntet dødens knokkelsmil

med skinnende gullplomber.

George Washington er død.

Abe Lincoln er død.

John F. Kennedy er død.

Martin Luther King er død.

Men Butch Cassidy og Sundance Kid lever

– de skyter fra hoften

midt i Det Hvite Hus.

Du har drept din framtid, Amerika.

Alt du har tilbake er

en flokk lusete hauker og

en værhane.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes