Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har

gjort hans veldige grønne ­visjon til

et inntørket kongrospinn

rundt hodet på Frihetsgudinnen.

Hippies med møllspist skjegg og

mugg mellom tærne

pakker sine vanmektige hyl inn i

rytmer fra «Leaves of grass»,

dette duvende tonefall av hav

som vugget drømmen om

en stor nasjons løfterike framtid,

dengang bison beitet på slettene under solefallet

og Røde Sky satt på sin mustang i skyggen av
Little Big Horn

og så prærievognene rulle vestover mot Laramie.

En forgiftning brenner i dine årer, Amerika.

Du har spist strange fruit

for lenge. Du har

satt en blankpusset dollar

til sol på vestens himmel

og pyntet dødens knokkelsmil

med skinnende gullplomber.

George Washington er død.

Abe Lincoln er død.

John F. Kennedy er død.

Martin Luther King er død.

Men Butch Cassidy og Sundance Kid lever

– de skyter fra hoften

midt i Det Hvite Hus.

Du har drept din framtid, Amerika.

Alt du har tilbake er

en flokk lusete hauker og

en værhane.