Norsk fagbevegelse blir gjerne omtalt som blant verdens sterkeste. I løpet av fjoråret ble bevegelsen enda sterkere. På ett år ble nesten 43.000 flere fagorganiserte, og tallet på organiserte vokste raskere enn tallet på sysselsatte.
- LO fikk flest nye medlemmer, med 19.914 flere. Det tilsvarer en vekst på to prosent.
- Akademikerne vokser raskest i prosent, med fem prosents vekst. De fikk 13.244 flere medlemmer.
- Forbundene som hovedsakelig organiserer i privat sektor, står for brorparten av veksten.
Gir trygghet
Haakon Christopher Sandven er leder for Econa i storbanken DNB. Econa er et medlemsforbund i Akademikerne, og organiserer økonomer. Sandven er utdanna siviløkonom med videreutdanning i ledelse og informatikk, og kom til jobben i DNB etter mange år i Posten.
Etter å ha begynt i DNB tok han initiativ til å opprette en egen Econa-gruppe. Siden da har Econa mer enn doblet medlemstallet i bedriften, og Sandven er nå hovedtillitsvalgt for over 500 medlemmer.
– Vi er i en tid med mye omstilling, da vil flere se verdien av fagforeninger. Det er jo som å kjøpe en forsikring. Kanskje trenger du den ikke, men de fleste kan trenge den i løpet av karrieren, sier han.
For å nå ut til nye medlemmer er det viktig at fagforeningen oppleves nyttig, både faglig og som sikkerhetsnett, forteller Sandven.
– Foreningen må være synlig og relevant, og gi noe for karriere, lønn og trygghet i arbeidslivet. Medlemmene ønsker sparring og støtte i krevende situasjoner. Mange akademikere tenker de klarer seg selv, men de skjønner at man står sterkere med en profesjonell aktør i ryggen, sier han.
Økt organisasjonsgrad
Norsk fagbevegelse har fått flere medlemmer over tid, men mange år har ikke medlemsveksten holdt tritt med veksten i arbeidsmarkedet. Dermed har organisasjonsgraden sakte sunket. Men i 2024 ble det flere nye fagorganiserte enn ansatte.
Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse oppgir at tallet på sysselsatte vokste fra 2.867.000 i desember 2023 til 2.868.000 i desember 2024.
Alle de store fagorganisasjonene, LO, YS, Unio og Akademikerne opplever vekst. YS har falt i medlemstall, siden ett av medlemsforbundene, Finansforbundet, meldte seg ut, med sine 34.557 medlemmer. Ser man bort fra dem, vokste også YS, med 6.155 medlemmer.
Fagbevegelsen har både medlemmer i jobb, og medlemmer som ikke lenger jobber, enten de er pensjonister, studenter, uføre eller liknende. Teller man bare yrkesaktive medlemmer, har veksten vært 38.477 i fjor.
Må bygge bevissthet
I LO er det Fellesforbundet, som organiserer blant annet industri, transport og hotell- og restaurantarbeidere, som vokser raskest, med 5249 nye medlemmer i fjor. Paul Olai-Olssen fikk en pangstart som fagorganisert da han som 48-åring ble med i den nystarta klubben i Foodora. De streiket seg etter hvert fram til tariffavtale. Olai-Olssen har seinere blitt rekruttert av Oslo Transportarbeiderforening, avdeling 4 i Fellesforbundet, til å jobbe med organisering.
Han mener den beste metoden for å øke organiseringen er å bygge opp de lokale tillitsvalgte.
– Jeg synes den beste metoden er å bygge kunnskap og tillit på arbeidsplassen, og få dem til å organisere seg selv. Har du en kjerne som skjønner viktigheten av samhold, og de sprer det de har forstått til sine kolleger, da får vi noe som er solid, sier han til Klassekampen.
Om man bare satser på rask medlemsverving, uten god opplæring og faglig overbevisning, kan medlemmene raskt falle fra igjen, mener han. På den andre sida er seirene man har vunnet, enten det er pensjon fra første krone eller kampen LO tok for sykelønna i høst, nyttige for å få folk med, påpeker han.
Økt fagorganisering kan være en stor fordel for bedriftene også, mener Olai-Olssen.
– Ledere som lytter til tillitsvalgte har en fantastisk kilde både i gode og dårlige tider. Går det bra, kan du styrke lojalitet og innsatsvilje, og senke sykefravær med tillitsvalgte som verktøy. Og går det dårlig, har du en sterk klubb med gode tillitsvalgte. Det gir trygghet for de ansatte at deres egne er med, og at de blir konsultert.
Fag er viktig
Akademikerne har over flere år styrket sin relative stilling opp mot de andre fagorganisasjonene. Det tror leder Lise Lyngsnes Randeberg handler om flere ting.
– Vi representerer ei gruppe som vokser, høyt utdanna. Mange har savnet og ønsker seg en tydelig stemme for den gruppa. Og vi er opptatt av å være både fagforening og faglig forening, sier hun.
Den økte tyngden har gjort at Akademikerne nå er største hovedsammenslutning blant statlig ansatte. Det har gitt uttelling i form av fast representasjon i Rikslønnsnemnda i staten. Randeberg sier de vil bruke sin økte makt til å styrke medlemmenes posisjon.
– Det er ikke tvil om at høyere utdanning og forskning, og muligheten for at alle skal kunne ta utdanning ligger vårt hjerte nært. Vi er opptatt av et fleksibelt arbeidsliv og at kompetanse skal belønnes, sier hun.