Album

Eksistensiell fangst

Jeffrey Lewis er mer freewheelin’ enn Bob Dylan.

Eirik Blegeberg
Album

Jeffrey Lewis

The Even More Freewhelin’ Jeffrey Lewis

Vintage Voltage

Tittelen og albumcoveret til tross, Jeffrey Lewis’ fremste forbilde er ikke Bob Dylan. Lewis tilhører en annen og mer eksentrisk gren av den amerikanske folk(rock)en, den som strekker seg fra sekstitallets syrete Holy Modal Rounders og nylig avdøde Michael Hurley til New Yorks lille antifolk-scene like etter årtusenskiftet, der knirk var kult, outsidere in og vittige observasjoner like viktig som melodiske vendinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Tune-Yards

Better Dreaming

Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.

Yeule

Evangelic Girl is a Gun

Nok en zoomer basker seg i Y2K-lyd. Med stort hell.

Eir

Fryden­lundgata

To fra folkemusikktrioen Ævestaden gir ut hver sin sterke soloplate.