DebattPalestina

Illusjonen om et delt Palestina

Peder M. Lysestøl (Forfatter av boken Sionismen – Israels statsideologi)

Da den norske regjeringen anerkjente en palestinsk stat i mai i fjor, fikk vedtaket rosende omtale fra mange. Samtidig med anerkjennelsen vedtok regjeringen at Palestina skal deles i to, der grensene for den palestinske staten skal være som etter våpenhvilen i januar 1949. Det betyr en palestinsk stat på bare 21 prosent av Palestinas landområde og en jødisk stat på 79 prosent. Et slikt forslag må oppfattes som en provokasjon for det palestinske folket. Det er rimelig å spørre den norske regjeringen: mener de alvor med et slikt forslag? Fra britenes Peel-kommisjon i 1937, FNs delingsforslag i 1947 til Oslo-avtalen i 1993 har forsøkene på å dele Palestina mislyktes. I stedet har vi fått et Israel styrt av sionistisk ideologi, som åpent kjemper for en størst mulig jødisk stat på et område som omfatter mer enn historisk Palestina. PLO (den palestinske frigjøringsorganisasjonen) gikk i 1964 inn for et fritt Palestina, der alle etniske grupper skulle ha like demokratiske retter. Dette er også i dag standpunktet til de fleste palestinske organisasjoner. Men en forutsetning for at en slik løsning skal lykkes er at den ødeleggende sionistiske ideologien bekjempes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Gro Byrkjeland
Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Lars West Johnsen
Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.

Bjørn Vassnes