Da den norske regjeringen anerkjente en palestinsk stat i mai i fjor, fikk vedtaket rosende omtale fra mange. Samtidig med anerkjennelsen vedtok regjeringen at Palestina skal deles i to, der grensene for den palestinske staten skal være som etter våpenhvilen i januar 1949. Det betyr en palestinsk stat på bare 21 prosent av Palestinas landområde og en jødisk stat på 79 prosent. Et slikt forslag må oppfattes som en provokasjon for det palestinske folket. Det er rimelig å spørre den norske regjeringen: mener de alvor med et slikt forslag? Fra britenes Peel-kommisjon i 1937, FNs delingsforslag i 1947 til Oslo-avtalen i 1993 har forsøkene på å dele Palestina mislyktes. I stedet har vi fått et Israel styrt av sionistisk ideologi, som åpent kjemper for en størst mulig jødisk stat på et område som omfatter mer enn historisk Palestina. PLO (den palestinske frigjøringsorganisasjonen) gikk i 1964 inn for et fritt Palestina, der alle etniske grupper skulle ha like demokratiske retter. Dette er også i dag standpunktet til de fleste palestinske organisasjoner. Men en forutsetning for at en slik løsning skal lykkes er at den ødeleggende sionistiske ideologien bekjempes.