Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.
Sigrid Margrethe Hoddevik LosnegårdI Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.
Marianne SæbøSolveig Klæbo Reitan og Lars Lien undrer seg i et debattinnlegg i Klassekampen 6. oktober om Klassekampen følger gode journalistiske prinsipper. Debattinnlegget følger i kjølvannet av flere saker i Klassekampen om ADHD, sist en sak fra en akuttpsykiatrisk avdeling ved St Olav, hvor overleger ved avdelingen står frem med det de beskriver er en klar tendens til at flere legges inn med psykose som et resultat av at de har begynt på ADHD-medisiner. Det er forsmedelig å lese hvordan forfatterne går til angrep på Klassekampen, når avisen retter søkelyset mot uforsvarlig legepraksis. At de avslutter med at slik journalistikk får pasientene til å lide, er ironisk, når journalisten nettopp skriver for å beskytte pasienter som er blitt utsatt for skadelig behandling. Klassekampen fortjener ros for å løfte problemstillinger rundt bruken av ADHD-medisiner og uforsvarlig legepraksis. Og psykose er bare toppen av isfjellet når det gjelder bruken av sentralstimulerende til stadig flere voksne og barn. I et dansk materiale på over 37.000 personer, publisert i JAMA Psychiatry i juni, ble diagnoseraten firedoblet mellom 1994 og 2016, mens den genetiske sårbarheten sank jevnt hos dem som fikk diagnosen sist.
Andreas Nydal og Henriette Sandven