Arbei­der­par­tiet har ikke tatt kontroll over krafta

Demo­kratisk struktur

Journalister bør tenke gjennom hva slags informasjonskanaler barn og unge i løpet av årene på skolen blir vant til å bruke, og gjør seg avhengige av, når ikke lærebøker i alle fag gir dem et grunnlag av kvalitetssikret kunnskap. Forventer journalister at studenter og unge voksne skal vende seg til kvalitetsjournalistikk de må betale for, når de bare blir gamle nok? I en global og digital verden har skolesamfunnet og lærerne den samme utfordringen som massemediene har: Hvem skal være redaktørene som garanterer for sikker og sann kunnskap? Hvem garanterer mot falske nyheter; ugyldig og manipulert informasjon? BBC, NRK og andre statskanaler var tidligere garantister for nyheter som befolkningen kunne stole på. Både riksaviser og lokalaviser har bygget opp troverdighet som redaktører for gyldig informasjon og kunnskap. Politikerne vedtar bevilgninger til innkjøp av kvalitetssikrete lærebøker i flere fag, men skolene har i årevis gjort seg stadig mer avhengige av dyr digital teknologi, som ikke kan erstatte lærebøkene som språklig og faglig støttestruktur for læring. Bevilgninger, penger, som skulle ha blitt brukt til kvalitetssikrete lærebøker i flere fag, blir brukt til andre formål i skolers knappe budsjetter. I skolen merker lærere redusert tilvekst av lærebøker i de fleste fag, og en kildefattigdom ved at stadig mer kvalitetsjournalistikk nå befinner seg bak betalingsmurer. Elevene blir overlatt til digitale plattformer som ikke kan konkurrere med lærebøker i kvalitet når gjelder gyldig og relevant informasjon. Elevene blir på nettet overlatt til NDLA, en offentlig finansiert læringsplattform av lav kvalitet, til Wikipedia og alt annet som er gratis tilgjengelig på nettet.