Akkurat nå

Reality check

Ugla

I vinter var jeg en tur i London og streifet rundt i bydelen Hammersmith, som var litt for velstående for min smak. Etter å ha ladet telefonen, lest litt avis og drukket en øl på en pub – som man så ofte gjøre når man streifer rundt i London uten noe spesielt annet for øye enn å bare streife rundt – snublet jeg over en bokhandel. Den hadde både brukte og nye bøker. Det kunne jeg se ut fra hva som var utstilt i vinduet. Men før jeg rakk å merke meg noen av de utstilte titlene, hørte jeg en stemme over skulderen min si: «Hvorfor er det bare lykkelige bøker her. Det er jo ikke slik verden ser ut».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Jaktprat

Nei, nei, eg har ikkje jegerprøve. Nokon reagerte på at eg drog ut for å leite etter kongen, skogens altså, utan å ha med meg rifle. Det er mange år sidan det løpet vart køyrt. Eg veit ikkje kor mange gonger eg strauk på teoriprøva. Før kurset såg eg ikkje opp ned på ei ugle. I nokre år hang det nemleg eit bilete av ei hornugle på det lokale biblioteket, men nokre rakkarungar hadde snudd det. Eg trudde det var horna som stakk opp av hovudet, eg, men det viste seg å vere beina. Etter kurset, derimot, kunne eg litt meir, men forsøk sjølv å sjå forskjell på enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Kongemøtet

Det kjendest på kroppen. Fleire av kameratane mine hadde møtt kongen. Alle er borte no, men eg kan enno høyre stemmene i hovudet mitt. Samtlege kameratar er ikkje borte, altså, gud betre, men dei få som skrøyt av kongemøtet. «Du må berre oppleve det.» «Eg vart eit nytt menneske etter at eg møtte han, eg.» «Du trur du veit kor han eigentleg held til, men plutseleg møter du han på dei villaste plassar.» Sjølv hadde eg vore temmeleg avmålt ganske lenge, men når alle seier det dei seier og vil lure deg ut av kjellarstova for å oppleve noko nytt, må ein av og til lytte. Difor gjorde eg eit heiderleg forsøk.

Kvarg Nikolai Svartaasen

To typer

Det finnes to typer mennesker i verden: De som deler mennesker inn i to typer, og de som ikke gjør det. Om vi for argumentets skyld sier at både du og jeg, kjære leser, tilhører gruppe en, så finnes det to typer mennesker i verden: De som føler mest på sorgen over at noe er forbi, og de som gleder seg over det de hadde. Ta starten på september, som eksempel. Det er kort tid siden vi hadde varme, solfylte augustdager og kvelder. Dager da temperaturen fortsatt var lun, og bladene på trærne holdt krampaktig på grønnfargen, en stakket stund til. Dager med drøsete samtaler med venner eller familie over noen glass, med grillmat og livemusikk i bakgårder. Men det var da.

Astronauten