Ting

Ugla2. apr.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av ting. Eller kanskje er det slik at jeg med årene har blitt mindre opptatt av å skaffe meg helt unike eiendeler. Som ungdom kunne jeg stille ut et par med nye fotballsko oppå skoeska på et bord på rommet mitt, bare for å igjen og igjen kunne å kunne ta inn over meg at ja, disse skoene tilhører faktisk meg. I dag gjør det ikke så mye fra eller til om jeg mister et skjerf på byen eller skjermen på en mobiltelefon knuses. Slikt kan jo alltids erstattes, tenker jeg, selv om jeg alltid prøver å ta vare på alt eier, men det er ikke nødvendigivs fordi tingene har noen egenverdi for meg.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Akkurat nå

2. mai

Islomani

I herværende avis ble jeg nylig gjort oppmerksom på begrepet islomani. Det kan defineres omtrent som en slags ensporet entusiasme for eller forkjærlighet for øyer. Dette har jeg. Jeg blir gal av øyer. Og jeg vet ikke hvorfor. Det finnes sikkert et sted på internett som kan forklare omtrent hva det er med øyer, eller snarere personer som blir oppslukt av dem, som gjør at dette er et fenomen. Fordi jeg er rar på flere måter enn i møte med øyer, nekter jeg å lese meg mer opp på begrepet før jeg har funnet en mer eller mindre meningsfull forklaring selv først. Omtrent siden dagen internettbaserte kart ble lansert har jeg brukt timevis – jeg tuller ikke – kanskje hundrevis av timer totalt på å se på Bouvetøya, Tristan da Cunha og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene på kartet. Jeg ser bare på dem og går fullstendig av hektene. I oppveksten handlet det for det meste om øya Storøya (Storholmen eller bare Holmen blant lokale).

Øy-Tusten

30. apr.

Forén eder

Min venninne jobber som lærer på en såkalt «progressiv» privatskole i California. Jeg sier «såkalt», fordi skolen er så progressiv at når hun er syk, må hun betale vikaren sin selv. En annen venninne i USA fikk nylig sparken. E-posten med beskjeden kom rett før lunsj. Ingen oppsigelsestid, bare en kontant avslutning. Bedriften betalte henne for en halv dag – og mente tydeligvis at det holdt. En kamerat i Boston mistet jobben – og dermed helseforsikringen.

Fotnota

29. apr.

Heroinister og syklister

Jeg er litt bakfull på jobb i dag. I går var jeg ute på byen med ingen ringere enn Vijay Prashad. Ja, du leste riktig – selveste Vijay Prashad. Så før jeg glemmer alt han sa – og alt vi skålte for – tenkte jeg det var på sin plass å notere litt her. Prashad skriver forresten i denne avisa, i spalta Horisont. Og det er vi litt stolte av, for han er en stor skikkelse blant venstresidas intellektuelle. Blant de over tretti bøkene han har skrevet, finnes det en der han er medforfatter med Noam Chomsky.