Jeg har aldri vært spesielt opptatt av ting. Eller kanskje er det slik at jeg med årene har blitt mindre opptatt av å skaffe meg helt unike eiendeler. Som ungdom kunne jeg stille ut et par med nye fotballsko oppå skoeska på et bord på rommet mitt, bare for å igjen og igjen kunne å kunne ta inn over meg at ja, disse skoene tilhører faktisk meg. I dag gjør det ikke så mye fra eller til om jeg mister et skjerf på byen eller skjermen på en mobiltelefon knuses. Slikt kan jo alltids erstattes, tenker jeg, selv om jeg alltid prøver å ta vare på alt eier, men det er ikke nødvendigivs fordi tingene har noen egenverdi for meg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn