Jeg gidder ikke å få nye venner. Jeg tror det har med tid å gjøre, eller kanskje et mettet sosialt behov? Jeg gidder iallfall ikke.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentJeg har aldri vært spesielt opptatt av ting. Eller kanskje er det slik at jeg med årene har blitt mindre opptatt av å skaffe meg helt unike eiendeler. Som ungdom kunne jeg stille ut et par med nye fotballsko oppå skoeska på et bord på rommet mitt, bare for å igjen og igjen kunne å kunne ta inn over meg at ja, disse skoene tilhører faktisk meg. I dag gjør det ikke så mye fra eller til om jeg mister et skjerf på byen eller skjermen på en mobiltelefon knuses. Slikt kan jo alltids erstattes, tenker jeg, selv om jeg alltid prøver å ta vare på alt eier, men det er ikke nødvendigivs fordi tingene har noen egenverdi for meg. De materielle tingene jeg omgir meg med ser jeg først og fremst på som bruksgjenstander. En bok er til for å leses og evt.
UglaI vinter var jeg en tur i London og streifet rundt i bydelen Hammersmith, som var litt for velstående for min smak. Etter å ha ladet telefonen, lest litt avis og drukket en øl på en pub – som man så ofte gjøre når man streifer rundt i London uten noe spesielt annet for øye enn å bare streife rundt – snublet jeg over en bokhandel. Den hadde både brukte og nye bøker. Det kunne jeg se ut fra hva som var utstilt i vinduet. Men før jeg rakk å merke meg noen av de utstilte titlene, hørte jeg en stemme over skulderen min si: «Hvorfor er det bare lykkelige bøker her. Det er jo ikke slik verden ser ut». Mannen var enten en kunstnerbohem som likte å snakke med fremmede eller en av byens mange tusen hjemløse.
UglaJeg vet ikke med dere, men jeg har påskeplaner. Drikke solo, spise billig marsipan, sitte og sola, og ja, dra i min 38 år gamle brors katolske dåp. Han har sett lyset og skal døpes på sjølveste påskeaften. Som eneste deltakende familiemedlem har jeg brukt litt tid på å se for meg hvordan dette kommer til å bli. Jeg har aldri vært i en dåp før, og det virker helt fjernt å se min eldre bror plaske rundt i altervannet. Min sterkeste assosiasjon til katolsk dåp er «Gudfaren». Du vet, den ikoniske scenen der Michaels deltakelse i dåpen kryssklippes med drap på en skokk med konkurrerende mafiaoverhoder.
Snuff poppers