DebattTyrkia

Tyrkia har aldri vært et demokrati

William Nygaard (PEN-aktivist)

Det virker som om norske medier ikke følger med i timen når det gjelder Tyrkias politiske status som «demokrati»? I hele Recep Tayyip Erdogans periode har tilstramming, nedbygging av rettsstaten og styringssystemene gått i autokratisk retning. Rettsstaten har aldri vært respektert i hans regjeringstid. Vi kan minne om den såkalte Ergenenon-saken (2007–2013), om et påstått statskupp. Flere hundre journalister, embetsmenn, pensjonerte generaler og tilfeldige opponenter ble fengslet i årevis uten dom under påstand om forsøk på statskupp, noe en anke i grunnlovens kontrollinstitusjon senere avviste (2016). Deretter ble grunnloven endret og kontrollinstitusjonen fjernet. Videre kan vi minne om det såkalte Gezi park-opprøret (2013), hvor demonstrasjoner ble kvestet med hard hånd innen få dager. Vi kan også minne om fengslinger i årevis uten lov og dom av opponenter, kritiske journalister og forfattere i mengdevis uten hjemlet dokumentasjon. Silivri-fengslet og dets landlige omgivelser er blitt på størrelse med en betydelig norsk by. Og motivet for slike arrestasjoner er alltid politisk selvforsvar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø