Roman

Overmoden frukt

Et holocaustdrama pakket inn som erotisk roman, eller omvendt.

Carline Tromp
Komponert: Gjenstander holdes opp og lades med mening i «I minnenes hus». Foto: «The Model Book of Calligraphy» Bocskay og Hoefnagel/Wikimedia CommonsKomponert: Gjenstander holdes opp og lades med mening i «I minnenes hus». Foto: «The Model Book of Calligraphy» Bocskay og Hoefnagel/Wikimedia Commons

Yael van der Wouden

I minnenes hus

Oversatt av Vibeke ­Saugestad

Gyldendal 2025, 278 sider

Periodedramaets appell er ikke vanskelig å forstå. Her får man de store følelsene, satt i kulisser som er omsorgsfullt malt opp og langt mer estetisk sammenhengende enn virkeligheten pleier å være. Historiens larm i det fjerne øker trykket inne i rommet: Erotikken blir mer sitrende, sviket mer desperat. Jeg klarer ikke å lese Yael van der Woudens Bookerpris-nominerte debutroman «I minnenes hus» som noe annet enn et slags periodedrama, der forbudt lesbisk kjærlighet og jødeforfølgelsen settes sammen for mest mulig effekt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.