Thomas Manns roman «Doktor Faustus» har musikk som hovedtema, men romanens vrimmel av kunstarter og idéhistoriske tradisjoner gjør den lesbar fra flere kanter. Jeg leste den for alvor rett etter at jeg første gang møtte Håkon Bleken (1929–2025). I januar døde han, 96 år gammel. I perioder leste Bleken knapt annet enn bøker av og om Thomas Mann. Jeg skjønte at jeg måtte arbeide ordentlig med Manns store etterkrigsverk for å henge med i svingene. Ingen forfatter, ingen roman refererte maleren oftere til enn «Doktor Faustus».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
