Han er så redd at han ikke vil ha navnet sitt på trykk i en norsk avis. Ingenting som kan spores på nettet og gjøre neste innreise til USA – altså reisa hjem – enda vanskeligere, om ikke umulig.
Det handler om broren min. Plutselig har han blitt en av menneskene mediene skriver om – dem som får livet kastet om av Trump-administrasjonens jakt på utlendinger, venstrevridde og aktivister.
Broren min er forsker, gift med en nordamerikansk borger. Han har bodd i USA i mange år, tjener godt og har kjøpt et hus der. Nå leiter han imidlertid intenst etter jobb i Europa. For mccarthyismen er tilbake.
Forrige uke ble Rasha Alawieh, professor ved Brown University, utvist fra USA. Hun hadde gyldig visum, og utvisningen var tilsynelatende i strid med en rettskjennelse. Hennes «feil»? Hun dro til Libanon – og fikk ikke komme tilbake. Ved innreisa ble hun anklaget for Hizbollah-sympatier.
Tidligere i mars ble Mahmoud Khalil arrestert og sitter nå innesperret i et beryktet utlendingsfengsel i Louisiana, mer enn to tusen kilometer unna den gravide kona si og advokatene i New York. Dette til tross for at han har permanent oppholdstillatelse i USA. Anklagen? Han har deltatt i propalestinske protester ved universitetet Columbia i New York.
Flere protestledere er allerede blitt deportert, og fredag gikk Columbia med på omfattende krav fra Trump-administrasjonen for å prøve å reversere straffekutt de har fått. Nå blir det endringer i protestpolitikk, sikkerhetsprosedyrer og ledelsen av Midtøsten-studier. Mange andre universiteter står overfor føderale undersøkelser og ser på Colombias kapitulasjon som en farlig presedens.
Som Klassekampen skrev forrige uke, fikk også en fransk romforsker innreiseforbud på flyplassen i Houston etter at grensevaktene fant meldinger på telefonen hans som viste en kritisk holdning til Donald Trumps forskningskutt. Meldingene ble stemplet som «terror», og forskeren ble umiddelbart deportert.
«Mccarthyismen er tilbake»
I tillegg har flere europeiske reisende blitt pågrepet ved USAs grenseoverganger den siste tida. Noen ble holdt i varetekt i flere uker før de ble deportert, uten at de har fått noen klar forståelse av hvorfor.
Det er summen av disse sakene som gjør broren min stadig mer redd.
I februar oppdaget han nemlig navnet sitt på en liste over «woke»-forskere. Lista ble offentliggjort av den republikanske senatoren Ted Cruz og omfatter 3400 statlig finansierte forskningsprosjekter – om temaer som solformørkelser, selvkjørende biler og kreft – som kan ha «kommet i skade» for å bruke ord som «inkludering» i prosjektbeskrivelsen.
Broren min forsker på algoritmer, på hvordan bruken av dem kan diskriminere visse befolkningsgrupper. Cruz mener å ha listet «venstreorienterte ideologiske korstog maskert som forskning» og anklager prosjektene for å fremme «nymarxistisk klassekrigspropaganda».
Først spøkte broren min med det. Pengene han trengte til forskningen, var allerede utbetalt for året, og han følte seg trygg. «Cruz bruker ord han ikke forstår betydningen av», sa han til meg da vi snakket på telefon.
Nå ler han ikke lenger. Han sender flere jobbsøknader hver dag, og han tør ikke reise ut av USA av frykt for å ikke kunne vende tilbake. Forskningskonferanser i utlandet blir det ikke noe av, og besøk hos familien i Europa må vente.
Etter å ha snakket med ham, tenker jeg på det berømte diktet «Først kom de for kommunistene»av Martin Niemöller. Akkurat som i diktet rammer Trump-administrasjonens heksejakt stadig nye grupper.
Først var det migranteneuten «lovlig opphold». Så venezuelanere som mistet humanitært opphold. Så var det propalestinske aktivister. Nå har frykten rykket veldig nærme – helt inn i familien min.