Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og med det øker interessen for valgomater på internett. NRK, TV2, VG og Dagbladet tilbyr alle partivelgere som skal hjelpe folk å finne ut hvilket parti de er mest enige med.
De har imidlertid en konkurrent: På søkemotorer som Google og Bing dukker nettsida «valgomaten.net» opp som en av de aller øverste forslagene for velgere på jakt etter en pekepinn på hvilket parti de skal stemme.
– Vi har veldig høy SEO (søkemotoroptimalisering. journ.anm.). Vi kommer høyt opp på ord som «valg», «valgomat» og «2025», sier Thomas Rolén, som står bak prosjektet.
Han forteller at de er en gjeng på tre stykker som driver valgomaten, og at ingen av dem har noen politiske bindinger.
– Vi er veldig faktaorienterte og er opptatt av å være nøytrale. Vi gjør dette som en tjeneste til demokratiet. Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet, sier Rolén.
Flere ting skiller nettsida fra andre valgomater. For det første er det en betalt tjeneste og koster 50 kroner. For det andre byr den på en rekke ukonvensjonelle og fullstendig feilaktige definisjoner av de politiske partienes ideologi og ståsteder.
Kommunisme og Hitler
Dersom du klikker deg inn på valgomaten.net, vil du møte alt fra vanlige spørsmål om norsk politikk til ulike faktafeil og påstander som grenser mot det konspiratoriske. For eksempel står det at stiftelsen World Economic Forum jobber for kommunisme, mens globalisme defineres som en ideologi med koplinger til romertiden og Hitler. Russlands angrepskrig i Ukraina omtales som en «proxy-krig».
Videre kategoriseres partiet Høyre som et populistisk parti, Senterpartiet som tilhørende på venstresida, og Ap, Høyre, Miljøpartiet De Grønne plasseres alle i kategorien «Globalisme, ja til EU og verdensmakt».
Ifølge redaktør for prosjektet, Thomas Rolén, er det utviklet i samarbeid med de politiske partiene i Norge.
– De får et skjema tilsendt på e-post som de fyller ut. De sender også kommentarer og så gjør vi endringer. Partiene får også en kode og kan gå inn og justere selv. Det er stort sett partileder som gjør det, noen ganger nestleder, hevder han.
– Problematisk
Nettsida har eksistert siden 2017. Ifølge Rolén har de hatt 80.000 besøkende hittil i år, og forrige stortingsvalg var det 1,3 millioner mennesker som var innom. De forventer over to millioner klikk i år, ettersom aktiviteten tar seg kraftig opp rundt valget.
Klassekampen har fått tilsendt skjermbilder på tallene, men har ikke mulighet til å verifisere om de stemmer. Et søk via ulike tredjepartsverktøy viser langt færre besøkende, men dette kan være upresist.
– Dette er en informasjonsside, og en valgomat, som ikke lever opp til den standarden man forventer, sier forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh.
Bergh påpeker at valgomater og informasjonssider av denne typen særlig brukes av førstegangsvelgere på jakt etter etterrettelig informasjon.
– Jeg synes det er problematisk. Fra et demokratiperspektiv er det ønskelig at velgerne skal ha tilgang til best mulig informasjon. Det de lærer av denne nettsida, er ikke kvalitetssikret på en sånn måte som man burde forvente.
Det er heller ikke vanlig å ta seg betalt for valgomater, sier Bergh.
– Jeg skal ikke overdrive den moralske fordømmelsen, det er ikke forbudt å ta seg betalt for slike tjenester. Men det er masse god informasjon og mange valgomater tilgjengelig helt gratis.
Wikipedia og Chat GPT
Thomas Rolén er ikke med på at tekstene på nettsida er politisk ladet eller har noen slagside.
– Dere skriver at: «Globalisme er en ekstrem ideologi» og at organisasjoner som World Economic Forum (WEF) «er basert på at hele verden skal under et stort kommunistisk styre». Hvor kommer det fra?
– Det er akkurat det WEF sier. Målet deres er å danne en økonomi som styrer hele verden. Det er ikke noe hemmelighet. Vi burde kanskje ikke kalt det ekstremt, men radikalt.
– Teksten er hentet fra deres definisjon på globalisme, en politisk ideologi dere plasserer Ap, Høyre, MDG og NKP under. De vil neppe vedkjenne seg det?
– De vil kanskje ikke være enige i det, nei. Når det gjelder ideologiene, er nok flere av partiene uenige. De fleste av de tekstene er hentet rett fra Wikipedia og Chat GPT.
– Dere har plassert Senterpartiet i kategorien «kommunisme/skatt/statsstyre». På hvilken måte er Sp et kommunistisk parti?
«Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet.»
— Thomas Rolén, valgomaten.net
– Det er på grunn av skattepolitikken. For å si det enkelt mener vi kommunisme som et ønske om at det er staten, ikke næringsdrivende, som skal styre ting. Det er ikke ment negativt ladet.
– Og Høyre har dere plassert under ideologien «populisme»?
– Det er fordi de følger litt hva som er konsensus i media, litt hva det er som er «inn». Blant annet når det gjelder EU-medlemskap.
Lover å fikse
Valgomat-tjenesten inneholder også flere feil. Den oppgir for eksempel at Høyre svarer nei på om skatte- og avgiftsnivået i Norge er for høyt og at Rødt er for Nato.
– Er de ikke det? Det skal vi fikse med en gang. Husk at vi bare er tre stykker, og at partiene også kan gå inn og justere selv, sier Rolén.
Det er i underkant av 5000 mennesker som har tatt valgomaten så langt før høstens stortingsvalg. På nettsida ser man hvilke partier de er mest enige med, og dette skiller seg betraktelig fra andre meningsmålinger.
Norgesdemokratene har en oppslutning på 34 prosent og er landets desidert største parti. Partiet DNI, som brøt ut fra Industri- og næringspartiet, har 28 prosent og er nest største parti, etterfulgt av Frp på 12 prosent.
Arbeiderpartiet og Høyre ligger begge under sperregrensa med henholdsvis 1,6 og 3,9 prosent.
– Er dette er et representativt bilde av de politiske holdningene til befolkningen i Norge?
– Av de som er på nett. Men det er jo mer enn 5000 mennesker som kommer til å stemme i valget, og ting kan endre seg fort. Jeg kan ikke si dette er representativt for valget, men det er en god indikasjon på hvordan ting ligger an.