Jeg har ikke noe problem med å være stille rundt andre.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentJeg har ikke noe problem med å være stille rundt andre.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentPå vei til jobb i går så jeg en kråke jage en liten veskehund. Naturopplevelsen midt på Grønland i Oslo fikk meg til å tenke. Det første jeg tenkte på, var skadefryd. Hvorfor elsker jeg å se et dyr det er åpenbart veldig synd på, bli angrepet av et annet, større dyr med overlegne kognitive evner? Egentlig burde jeg heie på veskehunden. Naturopplevelsen var egentlig kun en opplevelse – en syk mengele-utgave av den en gang så stolte ulven møter en kråke på fortauet i en stygg, forsøplet by. Kråka er vel den eneste her med verdigheten i behold. Den kjemper i det minste i utviklingen som vi tre andre (hund, eier og meg) bare flyter med. På sett og vis gikk den til kamp mot naturen (det som går og går) mens vi tre andre var i ett med den. En indre kamp hos meg de siste ti årene, er at jeg savner gud.
TustenDet er mye jeg liker ved å besøke nye land. Men noe jeg ikke liker, er kronglete visumprosesser. Derfor er det fint med smutthull. Et av disse utnyttet vi da vi besøkte Aserbajdsjan sommeren 2015. Baku var arrangørby for første utgave av European Games, et slags mini-OL, og alle tilskuere slapp inn i landet uten visum. Med badmintonbillett i lomma slapp vi dermed inn i landet uten videre papirarbeid, og vi fant etter hvert fram til vårt lille hotell i gamlebyen i Baku. Den aserbajdsjanske hovedstaden er en fascinerende blanding av trange, gamle smågater, brede boulevarder og moderne signalbygg som de kjente flammetårnene. Og idrettsarenaer.
Reisende backDen romerske gudinna Justitia har gjennom århundrer vært det ultimate symbolet for rettsvesenet i vestlige land. Hun står rakrygget med sverd i den ene hånda og en vektskål i den andre. Rettferdigheten selv. Vektskåla danner et veldig klart bilde: Rettferdighet er uløselig sammenfiltret med likevekt. Det er spesielt viktig i dag. Sverdet er mer uklart. Ofte er det hevet og klart til hogg. Andre ganger holder frua det slapt ned langs sida – der det havner litt i bakgrunnen av den hevede vektskåla. Sverdet viser makt – mer presist statens mulighet til å sette tvang bak retten. Sverdposisjonen er interessant.
Tusten