Akkurat nå

Aserbajdsjan

Det er mye jeg liker ved å besøke nye land. Men noe jeg ikke liker, er kronglete visumprosesser. Derfor er det fint med smutthull. Et av disse utnyttet vi da vi besøkte Aserbajdsjan sommeren 2015. Baku var arrangørby for første utgave av European Games, et slags mini-OL, og alle tilskuere slapp inn i landet uten visum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

30÷4=

30-årene står for døra, innrammet i et kvadrat der alle sidene går opp. Dogmen er skrevet inn i den rette streken som dunker inn i hjørne etter hjørne. Dogmen er denne: Det telles. Jeg regner på lønna når jeg lager månedens budsjett, og jeg regner ut penger jeg har brukt når jeg fører månedens regnskap. Jeg regner på hvor mye jeg kan få i lån ut ifra den lønna jeg har. Jeg regner på hvor mye jeg klarer å spare. Jeg tvinger fram et tall som blir årets reisebudsjett. Ferie er tross alt viktig i løpet av en 365-dagers syklus. Jeg teller eggene i kjøleskapet, og regner på hvor mange måltider jeg kan få ut av dem. Jeg teller hver kopp kaffe i løpet av dagen, for ikke å drikke for mye. Jeg teller to liter vann drukket i løpet av dagen, så det ikke blir for lite. Jeg teller tre poteter som jeg kjøper med hjem fra butikken. På hverdagen teller jeg antall reps utført på gymmen.

Reguler meg

Aldersgrense på sosiale medier er antakelig rett rundt hjørnet. Hvis ikke, må det nesten bety at vi lever i et skinndemokrati – her er det tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres. Vi er lei av misogyne, treningsnarkomane anorektikere med ADHD og cupcakeoppheng under seksuell lavalder som skriver «stem Frp» hver gang noen med minoritetsbakgrunn ytrer seg i offentligheten, som kode for langt verre ting enn å stemme på Sylvi Listhaug. Er det én ting jeg forventer av remigrasjonsaktivister med spiseforstyrrelser og atferdsproblemer, så er det seksuell modenhet. Men jeg tar meg i å misunne de små. Ikke fordi de er slanke med bra abs og gode muffins. Ei heller at de ikke trenger å forholde seg til boligmarkedet, eller at de finner selvtillit i å tilhøre en overlegen rase.

Hjemme­kontor

«TGIF», skrev søstera mi nettopp i en melding. Nå har hun mammaperm og strengt tatt alltid eller aldri fri, alt ettersom, men TGIF, altså. For de uinnvidde: TGIF er en forkortelse for «Thank God It’s Friday». Det er et vanlig, uformelt uttrykk som brukes for å uttrykke lettelse og begeistring over at arbeidsuka er over og helgen snart begynner, ifølge flere ordbøker, ifølge Googles KI-tjeneste. Det er ikke det at jeg misliker jobben min. Men denne uka har vært strevsom. Og, rart nok, tror jeg det kommer av at jeg har vært hjemme. Jeg har hatt hjemmekontor. Jeg liker egentlig å være hjemme, og trodde ikke jeg var av den typen som misliker å jobbe hjemmefra.