Grovt sagt

Krig og Frus

Apokalypsen skal smake salt karamell.

Folk har begynt å hamstre krisevarer igjen, men jeg klarer ikke å bli revet med. Der jeg derimot følger situasjonen tett, er på vårens matnyheter. Det er krig ute i Europa, men blåmeisen kvitrer, og inne på Meny er det kommet chillibrunost! Jeg vet at jeg er ille ute. Jeg burde ha bønner og linser, gass og jod. Men alt jeg har lagret, er en halvfull Skyr med smak av rabarbra og sur vannmelon. Og den var ikke særlig god. Nå tar jeg grep. I samarbeid med Espen Nakstad (ikke spør hvorfor) har jeg utarbeidet et nytt og mer aktuelt beredskapslager, som vil engasjere selv den lateste prepperen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Lykke til

Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» slo aldri helt an for Arbeiderpartiet. Muligens fordi det ble lansert samtidig som det var vanlige folks tur til å få rentesjokk, strømprissjokk og matprissjokk. Nå lanserer de ny variant. «Nå er det tilfeldige folks tur.» 100.000 tilfeldige utvalgtei aldersgruppa 20–35 år skal trekkes ut i et av verdenshistoriens største kontrollerte skattepolitiske eksperiment. De utvalgte skal få store skattekutt, men bare hvis de jobber. Målet er at flere unge skal stå opp om morran og komme seg på jobb.

For-dekt

Jeg må si sannheten. Hvem står egentlig bak mannen bak millionene bak reklamekampanjen til partiet Fred og rettferdighet (For)? Og hurlumheien etterpå? Jeg. Og mitt reklamebyrå. Det startet uskyldig. Byrået ble plutselig invadert av en gjeng snålinger som sa de ikke hadde noe valg. De ble provosert. Av USA, av Vesten, av Nato. Jeg tok oppdraget.

Forening

Jeg deltok på årets LO-­kongress, og jeg skal si det var mye spennende som gikk for seg her. Her er en kort oppsummering av de viktigste ­hendelsene jeg var vitne til. Mandag: Jeg plukker opp akkrediterings­kortet tidlig og går på Seveneleven for å kjøpe en pølse. Frokost må en sliten arbeider ha. Jeg spør om de har tariff der, og han bak kassa sier «jeg skal sjekke» og åpner snusskapet. «Hvilket nummer?» spør han. Jeg takker nei og går ut. Nå har jeg ingenting å bryte isen med ved kaffestasjonen etterpå.