Den 19. september 1995 gjorde The Washington Post noe utenom det vanlige. Den amerikanske storavisa publiserte da et 35.000 ord langt manifest, «Industrial Society and Its Future», som et bilag.
Forfatteren og avsenderen var en terrorist som i 17 år hadde sendt ut brevbomber i USA. I sitt korstog mot det moderne samfunnet, hadde den uidentifiserte mannen drept tre mennesker og kvestet 23 andre. Blant målene var utvalgte universitetsfolk og flyselskaper. I det føderale politiet FBIs filer ble gjerningsmannen derfor omtalt som «University and Airline Bomber», forkortet til Unabom.
The Washington Post trykket manifestet, i samarbeid med The New York Times, etter oppfordring fra myndighetene. Den såkalte Unabomberen truet nemlig å utføre en ny aksjon om kravet ikke ble innfridd, men lovet også å avstå fra terror hvis propagandaen ble sirkulert. Blant leserne var hans svigerinne og bror, som gjenkjente formuleringene og tonen, fattet mistanke og tipset politiet.
En hytte i skogen
Et halvt år seinere fant FBI Ted Kaczynski, mannen bak dokumentet, i en hytte uten strøm eller innlagt vann ute i Montanas skoger. Kaczynski var en Harvard-utdannet matematiker, som tidlig på 1970-tallet trakk seg tilbake fra omverdenen for å leve i ett med naturen. I nevnte hytte fordypet han seg i litteratur av blant andre zoologen Desmond Morris, psykologen Martin Seligman og ikke minst filosofen Jacques Ellul og hans krasse teknologikritikk.
Ifølge Kaczynski selv var det miljøødeleggelser i egne nærområder som radikaliserte ham. Han sverget hevn mot «det industriteknologiske systemet». Terrorbølgen endte fatalt for Hugh Scrutton, som drev en databutikk, reklamemannen Thomas J. Mosser og Gilbert Brent Murray, som ledet en lobbygruppe for tømmerhogst.
FBI hadde aldri før brukt så mye tid og ressurser på en menneskejakt, og rettssaken endte med at Kaczynski fikk flere livstidsdommer. Da han i 2023 tok sitt eget liv på cella, var et mørkt kapittel lukket. Nesten.
Ted-pilla
For tretti år etter publiseringen har «Industrial Society and Its Future», og Ted Kaczynski selv, fått en slags renessanse. På Tiktok og andre steder på nett der Generasjon Z ferdes, legger unge mennesker ut bilder og sitater av Kaczynski, iblant klippet sammen med videoer av forurensning, overforbruk og selskapslogoer, eller der de selv er alene ute i villmarken.
De omtaler aldri Kaczynski som Unabomberen, men kaller ham «onkel Ted». I tillegg til å bruke emneknagger som «uncletedwasright» («onkel Ted hadde rett»), bruker Kaczynskis nye følgere, inkludert noen norske, en furutre-emoji som felles markør på sosiale medier. De har valgt seg navn som «nature extremist» og deler Kaczynskis terrormanifest som lydbok.
Trenden ble merkbar fra 2017, da første sesong av en fiksjonalisert tv-serie om Kaczynski-saken kom på lufta. En ny sesong fulgte i 2020, samme år som en dokumentar om Kaczynski kom. Året etter dukket det opp en spillefilm basert på samme historie. Kohorter av tenåringer, isolert av pandemi og nedstenging, ble eksponert for Kaczynskis tankeverden – og en del av dem omfavnet ideene. De tok ikke «the red pill», slik enkelte i andre, ytterliggående miljøer beskriver sin oppvåkning. De tok «the Ted pill».
«De har ikke tatt the red pill, men «the Ted pill».»
Alene i flokken
Kaczynskis manifest har blitt utgitt i bokform gjentatte ganger siden 1995. Også de siste årene, på språk som fransk, tysk, svensk, russisk og arabisk. Budskapet hamres inn fra første setning, som er: «Den industrielle revolusjon har vært en katastrofe for menneskerasen.» Industrialiseringen har ifølge Kaczynski «destabilisert samfunnet», «gjort livet utilfredsstillende», «ført til utstrakt psykologisk lidelse» og «påført den naturlige verdenen alvorlig skade». Så raser han mot «politisk korrekthet» på venstresida, detaljstyrende ekspertvelde og det han mener er meningsløs «surrogataktivitet» – enten det er forskning, idrett, kunst, humanitært arbeid eller overdreven sex.
Kaczynski dyrker det primitive og fremmer et ideal om det autonome individet, en som klarer seg i en naturtilstand og uavhengig av et større kollektiv. Han argumenterer videre for at teknologisk utvikling og frihet er uforenlig: En nyvinning som i utgangspunktet er valgfri å ta i bruk, blir raskt uunngåelig og dermed obligatorisk. Kaczynski så dessuten for seg at «maskinene blir mer og mer intelligente» og at stadig flere beslutninger vil overlates til dem. «På det stadiet vil maskinene i praksis ha kontroll», skriver han. Å skru av apparatene da, vil være å skru av oss selv.
Nærmest i en bisetning erklærer Kaczynski seg som anarkist. Det bestående kan ikke reformeres, skriver han, men må rives ned i en revolusjon. De revolusjonære må skjerpe sosiale spenninger innad i systemet og slik framskynde dets fall. Samtidig må de være ideologisk rustet til å sikre at det industriteknologiske komplekset aldri gjenoppstår. Han skriver konsekvent «vi» og hevder å representere noe han kaller Freedom Club, selv om han opererte alene.
Farlig fascinasjon
Men hvor ligger appellen i dag? Da magasinet Wired fikk noen av dagens unge Kaczynski-tilhengere i tale, forklarte 18-åringen Regi at folk på hans alder hadde «sjeleknusende» jobber og anså det moderne livet som «trygt og kjedelig». «Mange higer etter en enklere og mer praktisk tilværelse», mente Regi. Kaczynskis manifest beskrev han som «et genis verk».
At Kaczynskis digitale disipler møtes ved hjelp av nettopp de verktøyene han ville til livs, er for øvrig et paradoks han selv nevner et sted i manifestet. «Det vil være håpløst for revolusjonære å prøve å angripe systemet», heter det, «uten å bruke noe moderne teknologi».
Fascinasjonen har ikke bare forblitt i avkrokene på internetts mange gutterom. 22. juli-terroristen klipte og limte i sin tid fra Kaczynskis utfall mot venstreliberalere. Etter at Luigi Mangione skjøt og drepte en forsikringsdirektør i New York desember i fjor, fant politiet ut at Mangione trolig var inspirert av Unabomberen.
Make Ted Great Again
Også høyt opp i Make America Great Again-kretser omtales Ted Kaczynski som en viktig tenker. «Dårlig person, men en smart analyse», bemerket tv-profilen Tucker Carlson i 2021. Risikokapitalist og tidligere senatorkandidat Blake Masters uttalte i 2022 at Unabomberen var «undervurdert». «Kanskje han ikke tok feil», undret tek-fyrsten Elon Musk – av alle – etter Kaczynskis død året etter.
Selv mente Kaczynski at de konservative var «tåper» som heiet fram en teknologisk og økonomisk orden som feide tradisjonelle verdier til side. Men diagnosen hans, som er at det moderne mennesket føler det ikke har kontroll, tvinges til å kaste bort livet på å jage kunstige mål og dermed ender opp som «frustrert, ydmyket og sint», har åpenbart en viss klangbunn. Og, i verste fall, sprengkraft.
