Politisk ideologi

Nyliberale bastarder

Quinn Slobodian tilbyr oss dypere innsikt i det foruroligende, politisk-ideologiske landskapet «den vestlige verden» befinner seg i, skriver Rune Slagstad.

HAYEKS BASTARD: Argentinas president Javier Milei, hilser sine støttespillere under valget i Buenos Aires i mai. Foto: Rodrigo Abd/AP/NTBHAYEKS BASTARD: Argentinas president Javier Milei, hilser sine støttespillere under valget i Buenos Aires i mai. Foto: Rodrigo Abd/AP/NTB

Den 5. november 2024, da Donald Trump for andre gang ble valgt til USAs president, er blitt kalt «D-dagen for det 21. populistiske århundre». Finanskrisen i 2008 rev grunnen under den nyliberale triumfferden siden 1990-tallet etter Sovjets kollaps. Mer eller mindre liberale regimer i vest og øst er blitt utfordret av populistiske bevegelser. Viktor Orbán, kalt «Trump før Trump», var i 2010 blitt statsminister i Ungarn på et høyrepopulistisk program, og i 2016 var han en av de første statslederne som gratulerte Trump som amerikansk president. Trumps seier signaliserte ifølge Orbán slutten på «liberalt ikke-demokrati» – «en retur til virkeligheten».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Kringsjå

Pier Paolo Pasolinis ekstreme filmer og mystiske død slutter ikke å fascinere.

Kommentar

Moder­nisme­kri­tikken kan være radikal.

Reiseessay

50 år etter Maos død sto jeg ved liket hans. For Kinas ledere er formannens arv fortsatt kinkig.