Har regjeringen i Norge for lite makt? Ja, mener Høyre og Arbeiderpartiet, som nå foreslår å gjøre store endringer i budsjettprosessene på Stortinget.
Ifølge Høyres Jan Tore Sanner har det foregått en maktforskyvning fra regjering til storting i seinere år. Budsjettforhandlingene trekker ut i tid, og det brukes for mye penger, mener han.
Han vil derfor gi partiet eller partiene som sitter i en mindretallsregjering, bedre kort på hånda.
Konkret er forslaget at dersom en mindretallsregjerings forslag til statsbudsjett ikke får flertall på Stortinget, kan det settes opp mot budsjettforslaget som har nest flest stemmer. Deretter tvinges Stortinget til å stemme på ett av forslagene.
Altså: Dersom Ap i regjering ikke hadde klart å få flertall for sitt budsjett, kunne de tvunget partiene på Stortinget til å stemme for enten deres eller Høyres budsjett.
Ap og stortingsrepresentant Eigil Knutsen støtter Høyre i saken.
– Det er jo åpenbart at et verktøy som dette vil styrke makta i budsjettprosessene til partiene som sitter med regjeringsansvar, vedgår han.
Ikke bærekraftig
Forslaget er behandlet av Stortingets reglementskomité og sendt videre til presidentskapet. Det skal stemmes over på Stortinget en gang før sommeren.
Høyre og Ap har ikke flertall aleine på Stortinget i dag.
Bakgrunnen for forslaget er at vi går nye tider i møte. Høyre og Ap viser til at Norge i årene som kommer, skal ruste opp forsvaret betraktelig, mens oljeinntektene avtar og befolkningen blir eldre.
Sanner skriver i en e-post at det er en klar fordel om regjering og samarbeidspartier blir enige om en budsjettavtale, men at det foreslåtte grepet vil være bra i tilfellene hvor det ikke er mulig.
«Over tid har mindretallsregjeringene blitt presset til å foreta betydelige endringer i budsjettene uten at disse er dekket inn. I forliket om statsbudsjettet for 2024 ble utgiftene økt med over 10 milliarder Kroner. Det er ikke bærekraftig i årene som kommer», skriver Sanner.
To alternativer
Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettene etter at regjeringen har lagt fram et forslag. Får ikke regjeringen flertall for budsjettet, kan den stille kabinettsspørsmål, altså true med å gå av. Sist gang det skjedde var i 2001.
Høyre og Aps forslag er ment som et mildere verktøy enn kabinettsspørsmål.
– Jeg tror ikke det ville blitt brukt veldig mye, for det er en åpenbar fordel for en regjering å ha en budsjettavtale og samle et flertall bak seg i Stortinget. Men det vil være et verktøy for regjeringspartiene i krevende tider, sier Eigil Knutsen.
Han understreker at forslaget må utredes skikkelig.
Det er også to ulike varianter som foreslås. Det ene er det som innebærer stemmeplikt mellom to budsjettalternativer. Det er etter modell fra Kommune-Norge, der dette er i bruk.
«I beste fall er dette dårlig gjennomtenkt.»
— Marie Sneve Martinussen (R)
Det andre alternativet tar utgangspunkt i Sverige. Der kan man vedta det budsjettet som har det største mindretallet i Riksdagen. Stefan Löfven, som var statsminister i Sverige fra 2014 til 2021, fikk gjennom flere av sine statsbudsjetter på denne måten.
Som oftest mindretall
Gjennom historien er det mindretallsregjeringer som har vært hovedregelen i Norge. Det er også tilfellet for dagens regjering. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har styrt fra en mindretallsregjering siden 2021. Først med Senterpartiet, nå uten dem.
Støres regjering har likevel funnet flertall på Stortinget for statsbudsjettet gjennom en budsjettavtale med SV. SV har sikret flertallet ved å forhandle inn noen saker som er viktige for dem og flytte penger hit og dit.
Hadde Høyre og Aps nye forslag vært innført, kunne Ap og Sp tvunget SV til å vedta budsjettet deres uansett, fordi alternativet ville vært å stemme for Høyres budsjett.
Tilsvarende situasjon kunne oppstått på borgerlig side. I 2018 hadde Erna Solbergs regjering en budsjettavtale med Venstre og KrF før de gikk inn i regjeringen.
Her kunne Solberg truet de to med å enten stemme på Høyres budsjett i sin helhet – eller på Ap sitt.
Møter motstand
Alle de andre partiene på Stortinget er motstandere av forslaget til Sanner.
– Jeg vil veldig tydelig advare mot det forslaget, sier SVs Audun Lysbakken, som har sittet i reglementskomiteen.
Lysbakken mener det er en styrke at partiene på Stortinget har forhandlingsmakt.
– Det gjør det lettere for folk og grasrotinteresser utenfor det politiske systemet å bli hørt. Premisset for dette er at regjeringen alltid har litt mer rett en Stortinget. Det er jeg ikke enig i.
Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt, synes forslaget er flaut.
– Det er gammeldags, idiotisk og egentlig flaut at de to statsbærende partiene, som over tid har opplevd tilbakegang, ønsker å gi seg selv mer makt og en mer behagelig posisjon via forretningsordenen på Stortinget, sier hun.
– I beste fall er dette dårlig gjennomtenkt. Da håper jeg de trekker det. Det baserer seg på en grunnleggende misforståelse om at regjeringen skal få lov til å styre, og Stortinget skal være glad for en påvirkningen de får. Sånn er det ikke med mindretallsregjeringer.
