John-vidar Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

John-vidar har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

Fritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025? Overstående spørsmål stilte tidligere styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør Erik Rudeng i Fritt Ord i Klassekampen den 29 desember. I kronikken skriver de blant annet at «de oppsagte fikk straks høre i mediene at hele prosessen hadde skjedd ‘i samsvar med boka’». «I samsvar med boka» er å forstå som en bekreftelse av at de oppsagtes fagforeningstillitsmann ikke har hatt noe å anføre til styrets framgangsmåte i oppsigelsessaken. Derfor: Viktigere enn å få innsyn i diverse dokumenter er det å få avklart om de oppsagtes fagforeningstillitsmann også mener at prosessen skjedde «i samsvar med boka»?.

Multikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon. Derfra gled samtalen naturlig over i språk generelt, og hvordan språk former relasjoner, makt, nyanser og forståelse mellom mennesker og nasjoner. India er i dag en raskt voksende økonomi, med en statsleder som målrettet har posisjonert landet som en global aktør. Ambassadøren fortalte at India nylig hadde hatt besøk av Putin, og understreket et sentralt poeng: India er ikke i konflikt med noen. Landets rolle i BRICS-samarbeidet, kombinert med strategisk pragmatisme, har bidratt til at India nå er blant verdens største økonomier. Norge, med sin oljerike økonomi, teknologiske kompetanse og åpne samfunnsstruktur, kunne og burde vært et geopolitisk jokerkort. Vi kunne inngått langt flere bilaterale samarbeid, forhandlet smartere og eksportert vår spisskompetanse innen skipsfart, rederivirksomhet, maritim teknologi og skipsbygging til store deler av verden.