John-Vidar Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

John-Vidar har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm

Skål?

Professor Runar Døving funderer i Klassekampen 27. mai på om han skal heie på Senegal i fotball-VM, fordi han mener at de er frie for hykleri. Døving tar videre opp boikott eller ikke og korrupsjon. Folk må få heie på de landene de vil. Afrika har for få plasser i VM, Europa har for mange. Når det gjelder Senegal: Bør en heie på et land som nylig skjerpet straffene for homofili og som ble fratatt tittelen som vinner av Afrika-mesterskapet på grunn av spillsabotasje? Spillerne gikk i garderoben da Marokko fikk straffespark på overtid. Kaptein Man’e ble igjen på banen og så temmelig fortvilet ut. Jeg kommer ikke til å støtte et slikt lag.

Streik

Vel overstått streik!

Gratulerer til alle streikende i hotell og servering. Nærmere full seier går det vel ikke an å komme? For en gammel mann minner det NHO Reiseliv nå opplever om hvordan arbeidsgiverne gikk på trynet da de prøvde å knekke Jern og Metall i tariffoppgjøret i 1986. Til alle som er så bekymra for manglende integrering av innvandrere i Norge: Se til Fellesforbundet og hotellbransjen. Jeg har besøkt flere streikevakter i Lillehammer den siste tida. Det er jo nærmest et «Mini-FN» du møter. De heimeavla gudbrandsdølene er i klart mindretall. Kampviljen, samholdet og motet hotellarbeiderne har vist, er et forbilde for hele fagbevegelsen. Praksis er viktige enn store ord.

Energiøkonomisering

Enova, for de velbe­slåtte!

Viss du tilhører de som har et hus frå 1960-70-80 tallet, uten å ha rimelig bra med gryn, så er tilskuddan du kan få frå Enova til energiøkonomisering bare ein vits. Reknestøkket er så dårlig at det må være noen på et kontor med millionlønn som syns dette er bra. Viss du skal skifte seks vinduer i huset ditt så koster det minimum 80.000,- (innkjøp og arbeid). Til dette kan du få cirka 2500,- i støtte frå Enova. Reknestøkket fortsetter likeens for etterisolering av loft, yttervegger og så videre. Det betyr at du må ha rimeleg bra med pæng for å ha råd til å gjennomfør prosessen for å få eit energiøkonomisk hus. Hva mener Enova selv om tilbudet? Hvem kan ta opp dette for å fikse ei tilskuddsordning som faktisk vil utgjøre ein forskjell for de som ikkje er så velbeslåtte? Ja. Dette er ei utfordring til Rødt, MDG og SV. Viss tilskudd for å faktisk få til energibesparelse på de mange tusen husan vi har frå 1960-70- og 80-tallet skal utgjær ein forskjell, må tilskuddan opp i størrelsesorden én million per hus.