John-vidar Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

John-vidar har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Melkøya

Halt­brek­ken som illu­sjonist

SV stemte også for havvind, skriver SVs nestleder Lars Haltbrekken i Klassekampen 16. februar. De vil også «få bygget et gasskraftverk i Hammerfestregionen som fanger og lagrer CO₂-utslipp». Dette gis som forklaring på SVs snuoperasjon i Melkøya-saka, og Haltbrekken angriper i innlegget Rødt for å motarbeide klimamålene. Men hvem er «vi» som skal bygge havvind og forurensingsfritt gasskraftverk på Melkøya? NVE sa høsten 2025 nei til konsesjon for havvindprosjekt ved Goliat-feltet, der det var søkt om seks havvindturbiner à 15 MW hver, til sammen installert effekt på 90 MW. NVE har også avvist å gå videre med de tidligere foreslåtte havvindfeltene utafor Nord-Troms og Finnmark.

Kulturkanon

La oss knabbe eierskapet til kultur­de­batten!

3. mars skal Stortinget avgjøre om Norge skal få en kulturkanon. Forslaget kommer fra Høyre, frontet av blant andre Ola Svenneby. Forslaget har møtt forutsigbar motstand fra venstresiden, med påstander om at det er unødvendig, byråkratisk og ekskluderende. Høyresiden har langt på vei tatt eierskap til debatten om norsk kultur. Når venstresiden avviser dette forslaget, forsterkes eierskapet, mens venstresiden blir stående på sidelinjen. Men høyresiden eier verken kulturen eller debatten. Med sitt fokus på fellesskap, burde venstresiden heller omfavne diskusjonen om norsk kultur, verdier og felles referanser.

Private helsetjenester

At noe er lov, betyr ikke nødven­digvis at det er klokt

I Klassekampen 16. februar forsøker lederen av For Velferdsstaten, Linn Herning, å fremstille NHO Geneo som den sentrale trusselen mot velferdsstaten. Herning hevder blant annet at NHO Geneo kun styres av kommersielle interesser. Det er feil. Vi representerer både ideelle og kommersielle virksomheter. Deres mål er at innbyggerne skal få de beste helse- og omsorgstjenestene, med kvaliteten velferdsstaten har bestemt at tjenestene skal ha, og til en pris som gjør systemet bærekraftig. Det er dette våre medlemmer leverer på.