John-vidar Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

John-vidar har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

«Forsvar fedre­lan­det»

Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitiet ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norskamerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt sterk motstand akkurat her. En tredjedel av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger – altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Stella Carlson, som var vitne til og filmet drapet på Alex Pretti, har svensk etternavn. Etter drapet har Trump suspendert agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger nå regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn om en søknad for offentlige tjenestefolk. The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Målet er å ansette over 14.000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken.

Boligbygging

Solflekker og byggherrer

Jeg legger håndflaten mot en gyllen solflekk på døra inn til kjøkkenet, og kjenner varmen. Lav vintersol skinner gjennom stuevinduene og sprer gylne felt på innervegger, dører og møbler. Når jeg åpner kjøkkendøra flommer sollyset inn over kjøkkenbenken. Det er midt på dagen, slutten av januar og 15 minusgrader ute. Men sola varmer allerede opp boligen min! Utenfor, på verandaen, siles sollys gjennom spilene på gelenderet og farger snøen lyst sitrongul og rosa, mot blålilla skygger. Jeg forbereder meg på de blålilla skyggene. Mitt eget boligbyggelag, USBL og mitt eget Coop («litt ditt», som reklamen sier), vil forære meg ny utsikt: blålilla skygge i snøen og utsikt til en sju etasjes høyborg av et leilighetskompleks. USBL reklamerer med at det nye komplekset har en solrik beliggenhet.

Usa

Golden Dome

Forsvarsminister Tore O. Sandvik talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund 26. januar. Altinget brakte dagen etter overskriften «Norge kan bidra til å oppfylle Trumps drøm om ‘Golden Dome’», og i saken finnes ingen antydning til innvendinger fra forsvarsministeren mot drømmen om et rakettforsvar på Grønland hvis formål er å skyte ned ballistiske atomraketter fra russiske strategiske ubåter på veg mot USA over Grønland. Ideen minner mistenkelig om Ronald Reagans enda mer ambisiøse Strategic Defense Initiativ (også kalt «Star Wars») i 1983. Prinsippet om terrorbalanse – at ingen part vil starte en atomkrig i frykt for selv å bli utslettet – kan fort forrykkes av planer som dette. Reagan tok til vettet, og startet sammen med Mikhail Gorbatsjov en ny æra i nedrustningens ånd, sterkt symbolisert ved møtet mellom de to i Reykjavik i 1986 med erklæringen «en atomkrig kan ikke vinnes, og må derfor aldri utkjempes».