John-vidar Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

John-vidar har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFeminisme

Kvinne­be­ve­gelsen må stå sammen

I Klassekampen 4. mars hevder spaltist Kajsa Ekis Ekman at kvinnebevegelsen verden over står i en «tofrontskrig». På den ene sida ser hun trusselen fra et autoritært og kvinnefiendtlig ytre høyre i vekst. Men Ekman øyner noe som er enda verre: en «progressiv woke-liberalisme» som «ønsker å avskaffe både kvinnen og mora». Dette belegges med at ulike organisasjoner har begynt å bruke inkluderende språk når de for eksempel snakker om gravide, og at transpersoner og ikke-binære inkluderes i kvinnekampen. Ekman sauser dette sammen med surrogati, pornografi og kapitalisme, og maler opp et bilde av en skummel indre fiende i kvinnebevegelsen.

Det er en del påstander i teksten som ikke har rot i virkeligheten. Ekman hevder at grunnen til at Polen har en av verdens strengeste abortlover, er «wokeisme» i abortbevegelsen og at en ikke-binær person fikk en lederrolle (!). Loven ble innført i 2015 av det ultrakonservative PiS-partiet, som fikk absolutt flertall i parlamentet. Den utløste enorme protester, som utviklet seg til stor folkelig motstand. I 2023 mistet PiS makta, men statsminister Donald Tusk har brutt løftet sitt om å reversere abortloven, fordi konservative i koalisjonen nekter.

Polen er bare ett eksempel på hvordan dypt konservative ytre høyre-bevegelser har festet grepet. Disse bevegelsene er uten unntak både imot kvinners selvbestemmelsesrett og det de kaller kjønnsideologi, som innebærer en utvidet forståelse av hva kjønn er. Den største delen av kvinnebevegelsen ser at disse tingene henger sammen, og at det er snakk om krefter som vil reversere frigjøringen. Men noen ser det ikke.

Ved å sette opp en «tofrontskrig» prøver Ekman å gjøre det umulig å se for seg en kvinnebevegelse som omfavner flere marginaliserte grupper enn det den tradisjonelt har gjort. I takt med større åpenhet, ny biologisk kunnskap om kjønn og medisinske framskritt som gir kvinner adgang til flere reproduktive rettigheter, som prevensjon, abort og IVF-behandling, ser vi at de tradisjonelle forståelsene for både tradisjonelle kjønnsroller og kjønn tildelt ved fødselen, er i endring.

«Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor»

Det gjør ikke at kvinner får færre rettigheter. At transpersoner, som opp gjennom historien alltid har eksistert, får rettigheter, er ikke en trussel mot kvinner.

En utvidet forståelse av hva en kvinne kan være, og inkludering av flere og mer marginaliserte grupper i kvinnekampen, har skapt konflikt i kvinnebevegelsen også tidligere. Forståelsen for at arbeiderklassekvinner har andre utfordringer enn middelklassekvinner, og for at melaninrike kvinner har andre utfordringer enn hvite, har gjort bevegelsen mer inkluderende. Nå må den også omfatte en utvidet forståelse for at det ikke bare er kvinner med livmor og eggstokker som undertrykkes, men også transpersoner og ikke-binære. Vi er sterkere når vi står sammen, og vi trenger å stå sammen nå.

De første som mister rettighetene sine er transfolk. Deretter står skeive rettigheter for tur. Lovgivende forsamlinger i minst ni delstater i USA har nå bedt Høyesterett om å reversere den nasjonale retten de i 2015 ga til likekjønnede ekteskap. Dette skjer i kjølvannet av reverseringen av Roe v. Wade, som sikret kvinners tilgang til abort, i 2022. Det er bare å se på makthåndboka «Project 2025» for å se hva som kommer.

Konsekvensen av at kvinnebevegelsen bruker tid og krefter på indre splittelse mens ytre høyre er i siget, er at vi mister rettigheter vi har vunnet gjennom lange, seige kamper. Og det kan gå lynraskt, som vi ser i USA nå. Over hele Vesten er angrepet på feminismen i full gang, med «kjønns­ideologi» som brekkstang. Ved å spre skremmebilder om «wokeisme» og hatefull retorikk om transfolk og ikke-binære bidrar Ekman til å legitimere dette angrepet, og til å så splittelse i en tid da vi trenger samhold.

Det er ingen regjeringer i verden som har gått inn for å avskaffe ordet kvinne eller mor. Det er en løgn som ingen andre vinner på enn de som søker å kontrollere andres kropper. Vår kvinnebevegelse er den som husker slagordet fra borgerrettskampen: Ingen er fri før alle er frie.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.