DebattPapegøyeskyting

Skyting på skiven

Jan H. Landro (Forfatter)

Da Det Bergenske Skyde-Selskab – som Grethe Hellum skriver om i Klassekampen 22. februar – ble stiftet i 1769, hadde papegøyeskyting allerede en flere hundre år lang tradisjon i Bergen. Denne «sporten» ble innført av hanseatene i middelalderen og drevet flere steder i byen. Og ikke bare for de velstående medlemmene av Skyde-Selskabet. I 1497 fikk de tyske/hanseatiske håndverkerne biskopens tillatelse til å drive papegøyeskyting nær vertshuset «Jerusalem», som lå ved en av byens bratteste gater, som går opp fra Bergen Katedralskole. Den ble kalt «Skiven», til minne om at det her ble skutt på treskiver utformet som papegøyer. Fra 1857 har gatens offisielle navn vært Skivebakken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Kjartan Fløgstad
Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Lina Helseth Haug
Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.

Geir Kjell Andersland