DebattHistorie

Pape­gøy­e­skyting og gullfugler

Grethe Hellum

I en kviss i januar stiller Knut Nærum følgende spørsmål: «Danskene sier mye gøy. Hva mener de når de sier ‘at skyde papegøjen’?» Her i Norge har vi sluttet å skyte papegøyer, vi skyter gullfuglen. Siden Knut Nærum opplyser meg med sine kvisser, kan jeg til gjengjeld opplyse han om papegøyeskyting. Min olde-olde-oldefar Johan Michael Preus var en god skytter. Han var medlem av Det Bergenske Skyde-Selskab, som ble stiftet i 1769. Det finns en sølvdåse der det står «Det bergenske Skydeselskabs 3de Præmie for Høire Winge wunden af Hr Controleur Preus». Selskabet hadde medlemmer fra det høyere borgerskap og medlemmene måtte innvoteres. Kontingenten var høy, mer enn en årslønn for en vanlig arbeider. Den årlige fugleskytingen foregikk på Sydneshaugen. Etter at fuglestangen var reist, ble fjorårets vinner hilst med kanonsalutt. Premien for å skyte ned fuglens krone var en sølvskje, for halsen og ringen, to forgylte begre. For venstre vinge vant man en forgylt terrinøse og for høyre vinge en sølvdåse. Vinneren fikk et dusin sølvskjeer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skatt

Ekspe­riment og ekspe­riment

Det foreslåtte eksperimentet for å måle unge menneskers atferd på arbeidsmarkedet ved hjelp av randomisert stimuli i form av skattelette har møtt både positive og negative reaksjoner. De negative har vært nokså pragmatiske: Det handler om urettferdighet og/eller svekking av skattemoral. Tilsynelatende er det et argument for eksperimentet at liknende måter å skaffe seg kunnskap på både er akseptabelt og nødvendig innenfor for eksempel farmakologi og kreftforskning. Det overrasker meg at denne sammenlikningen tas for god fisk. I det ene tilfellet er det mennesket som sosialt handlende samfunnsvesen som manipuleres eksperimentelt, for observasjon. I det andre tilfellet er det den siden ved oss mennesker som vi har felles med det øvrige dyreriket som studeres (celler, hormoner etc.). Mennesket tilhører to «riker». Som borgere er vi en del av samfunnet.

Erling Torkildsen
Våpen

Spørsmål til Farahmand

Høyres Mahmoud Farah­mand poserer i en Facebook-reklame med et våpen som ser ut til å ligne på en rifle som brukes av Heimevernet. Er våpenet ekte, og i så fall, hvor har han fått tak i det, og har han sjekket at det ikke er ladd? Og har han våpenlisens? Kan vi være sikre på at det blir opp­bevart forsvarlig?.

Harald Sørlie Libak
Islamofobi

Det er ikke bare eliten som vil flytte

I Klassekampen i 2017 gikk jeg for første gang ut offentlig og advarte om en utvikling jeg så vokse frem: at stadig flere unge norske muslimer begynte å diskutere muligheten for å forlate Norge. Nå er temaet igjen oppe i mediene – men i en form som er blitt svært pyntet. De viktigste, mest ubehagelige årsakene til at mange vurderer å flytte, nevnes knapt. Dette er heller ikke noe nytt fenomen. Rundt 2014–2015 ble jeg invitert til et privat møte med en gruppe på 20–30 unge norske muslimer – født i Norge, i starten av voksenlivet. Gruppen bestod av folk med bakgrunn fra Marokko, Pakistan, Tyrkia og flere andre land. Temaet for møtet var rett frem: Hvilke land kan være trygge og gode alternativer å flytte til for norske muslimer dersom utviklingen i Norge fortsetter å gå i feil retning? Noen av dem flyttet kort tid etter. Noen kom tilbake.

Qasim Ali