DebattHistorie

Pape­gøy­e­skyting og gullfugler

Grethe Hellum

I en kviss i januar stiller Knut Nærum følgende spørsmål: «Danskene sier mye gøy. Hva mener de når de sier ‘at skyde papegøjen’?» Her i Norge har vi sluttet å skyte papegøyer, vi skyter gullfuglen. Siden Knut Nærum opplyser meg med sine kvisser, kan jeg til gjengjeld opplyse han om papegøyeskyting. Min olde-olde-oldefar Johan Michael Preus var en god skytter. Han var medlem av Det Bergenske Skyde-Selskab, som ble stiftet i 1769. Det finns en sølvdåse der det står «Det bergenske Skydeselskabs 3de Præmie for Høire Winge wunden af Hr Controleur Preus». Selskabet hadde medlemmer fra det høyere borgerskap og medlemmene måtte innvoteres. Kontingenten var høy, mer enn en årslønn for en vanlig arbeider. Den årlige fugleskytingen foregikk på Sydneshaugen. Etter at fuglestangen var reist, ble fjorårets vinner hilst med kanonsalutt. Premien for å skyte ned fuglens krone var en sølvskje, for halsen og ringen, to forgylte begre. For venstre vinge vant man en forgylt terrinøse og for høyre vinge en sølvdåse. Vinneren fikk et dusin sølvskjeer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Likestil­lings­loven er overmoden for endring

Det nye Stortinget ligger an til å vedta å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Et flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre, KrF og Venstre vil endre loven, slik at kvinner ikke lenger gis et særskilt vern. Dette er svært gledelig. Reforms standpunkt har lenge vært at det ikke lenger finnes gode grunner til at ett kjønn skal gis et særskilt rettsvern i lovverket. Det samme mente blant annet Diskrimineringslovutvalget i 2009 (NOU 2009: 14). En lov mot diskriminering og for likestilling må omfatte alle som utsettes for diskriminering, helt uavhengig av kjønn. Dette var også årsaken til at Mannsutvalget enstemmig gikk inn for å gjøre loven kjønnsnøytral i 2024 (NOU 2024: 8). Noen vil framstille lovendringen det nye stortingsflertallet nå forhåpentlig får på plass, som at likestillingen ved dette «settes i revers». Noen vil helt sikkert henge det nye flertallet på en «høyredreining» av likestillingspolitikken i Norge – og noen vil ganske sikkert også vise til de nye stemmene blant noen unge kvinner (og i noen partier) som faktisk ivrer for å reversere viktige likestillingspolitiske seire, gjennom deres stormløp mot fedrekvoten og for et gammeldags mors- og farsideal. En slik framstilling av debatten om loven, er en total avsporing.

Are Saastad
Dag solstad

Psyko­lo­gi­se­ringen av Solstad

Jeg lurer virkelig på hva vitsen er med personlighetspsykolog Sigmund Karteruds psykoanalytiske måte å gå inn i Dag Solstads posthumt utgitte bok «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger» i Klassekampen 14. oktober? Karterud sier blant annet: «Det slår meg at litteraturkritikerne vektlegger ganske andre ting enn det jeg gjør som fagperson i personlighetsteori og psykoterapi. Og jeg innbiller meg at de fleste terapeuter vil lese boken mer slik jeg gjør det, enn slik litteraturviterne gjør det. [ …] Derfor er vi også skjerpet på kvaliteten av klienters selvforståelse.» Ja, nettopp, hvis Dag Solstad var en pasient hvor «klientens selvforståelse» var i fokus innenfor terapirommet! Og på psykologens retoriske spørsmål: «Var det litteraturkritikerne eller psykologene Solstad fryktet mest?», tror jeg svaret må være et entydig «nei» til både psykoanalytikere og samfunnsvitere à la Bernt Hagtvet! Det er i hvert fall godt at litteraturviterne generelt i dag skjønner hvilken oppgave og rolle de har til det «å kunne lese en litterær tekst først og fremst som litteratur», snarere enn som «et rent kasus-tilfelle» innen psykiatrien! Psykolog Sigmund Karteruds tekst i Klassekampen hører vel, etter min mening, snarere hjemme i et psykologisk tidsskrift, eller kanskje i en bok innen litteraturhistorie?.

Carl Christian Glosemeyer Andersen
Oslofjorden

Over­gjøds­ling, overopp­heting og overfiske

Min favorittbok i ungdommen var Gullivers reiser, men jeg ante ikke at jeg en dag skulle få den tvilsomme gleden av å diskutere med en av vitenskapsmennene fra Laputa. Jeg må spørre professoren, er du blind i din jakt på vitenskap? Lars Bakken skriver i sitt innlegg 15. oktober at det er en vedtatt sannhet at nitrogen gjør Oslofjorden syk. Det som sies er vel heller at den blå skogen forsvinner på grunn av tilførsel, varmere vann og ubalanse i økosystemet, siden toppredatorene som torsk har forsvunnet. Eller som jeg liker å uttrykke det: overgjødsling, overoppheting, overfiske, siden jeg er glad i rim. Bakken har brukt tid på å finne feil i våre statistiske analyser, men får ikke med seg den største feilen i nevnte rapport, nemlig at fjorden innenfor Drøbak ignoreres. Der har det vært en kraftig nedgang i tilførsel, etterfulgt av svært positiv effekt på mengden planteplankton i vannmassen.

André Staalstrøm