DebattHistorie

Pape­gøy­e­skyting og gullfugler

Grethe Hellum

I en kviss i januar stiller Knut Nærum følgende spørsmål: «Danskene sier mye gøy. Hva mener de når de sier ‘at skyde papegøjen’?» Her i Norge har vi sluttet å skyte papegøyer, vi skyter gullfuglen. Siden Knut Nærum opplyser meg med sine kvisser, kan jeg til gjengjeld opplyse han om papegøyeskyting. Min olde-olde-oldefar Johan Michael Preus var en god skytter. Han var medlem av Det Bergenske Skyde-Selskab, som ble stiftet i 1769. Det finns en sølvdåse der det står «Det bergenske Skydeselskabs 3de Præmie for Høire Winge wunden af Hr Controleur Preus». Selskabet hadde medlemmer fra det høyere borgerskap og medlemmene måtte innvoteres. Kontingenten var høy, mer enn en årslønn for en vanlig arbeider. Den årlige fugleskytingen foregikk på Sydneshaugen. Etter at fuglestangen var reist, ble fjorårets vinner hilst med kanonsalutt. Premien for å skyte ned fuglens krone var en sølvskje, for halsen og ringen, to forgylte begre. For venstre vinge vant man en forgylt terrinøse og for høyre vinge en sølvdåse. Vinneren fikk et dusin sølvskjeer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Stortingsvalg 2025

Til alle som kan tenke seg å stemme borgerlig

Vurderer du å stemme borgerlig? Bruk noen minutter til å tenke over hva som skjer med økonomisk ulikhet hvis partier som vil fortsette å gi skatteletter til de rike får mer makt. Skattelette til de rikeste er garantisten for at økonomiske forskjeller fortsetter å øke. Ifølge Verdens helseorganisasjon tar disse forskjellene allerede livet av mennesker i stor skala. En Oxfam-rapport anslår at det dør et menneske hvert fjerde sekund på grunn av ulikhet og økonomisk vold. Land som holder seg med en elite av rike oligarker skaper ulikhet og økonomisk vold; de vil heller ikke klare å utvikle eller vedlikeholde demokratiske idealer, menneskerettigheter og livskvalitet (definert som muligheter til å utfolde sin menneskelighet på en god måte). Dersom skattelette for de rike hadde vært en medisin, ville den trolig vært forbudt. Det finnes ingen helseetiske råd som vil godkjenne en medisin som dokumenterbart dreper og skader så mange mennesker som økonomisk ulikhet gjør.

Joar Vittersø
Skole

Hva ville den lille prinsen stemt?

I Antoine de Saint-Exupérys klassiker «Den lille prinsen» undres gutten over de voksnes verden. Hvorfor spør de alltid om tall og aldri om det som virkelig betyr noe? Hva man liker, drømmer om, eller hvordan man har det. Det er en kritikk som treffer ubehagelig godt når vi ser på dagens skolepolitikk. I norsk skole har målstyring blitt et styringsideal. Læringsmål skal være målbare og tilpasset systemets behov for tallfesting. Det antas å gi struktur, men det har også en pris. Når lærere må bruke mer tid på dokumentasjon enn på relasjoner, og når elevers verdi måles i karakterer og testresultater, mister vi noe vesentlig: det menneskelige. Forskning viser at målstyring kan føre til stress, redusert motivasjon og en snevrere forståelse av læring.

Guðrún Jónsdóttir
Stortingsvalg 2025

Dette valget er et om­sorgs­valg

De mest grunnleggende helse- og omsorgstjenestene våre gis i kommunene våre. Det kan på overflaten se ut som om det er kommunene som svikter innbyggernes grunnleggende rettigheter. Men hvorfor ser det slik ut? Flere kommuner rapporterer alvorlig svikt i systemene for hjemmeboende eldre: manglende kartlegging av helse, svak dokumentasjon og risikofylt praksis. Resultatet ser vi i økt sykdom, uverdighet og undergraving av pasientsikkerhet. Professor emeritus Rolf Rønning spør i Klassekampen denne uka: «Hvem vil ta ansvar for omsorgen?» Han slår fast at kommunene forvitrer under manglende statlige midler. Partiene på Stortinget gir i praksis kommunene skylden for sviktende tjenester og omsorg. Ledere måles på økonomi, ikke på kvalitet og faglighet.

Gro Lillebø