DebattHistorie

Pape­gøy­e­skyting og gullfugler

Grethe Hellum

I en kviss i januar stiller Knut Nærum følgende spørsmål: «Danskene sier mye gøy. Hva mener de når de sier ‘at skyde papegøjen’?» Her i Norge har vi sluttet å skyte papegøyer, vi skyter gullfuglen. Siden Knut Nærum opplyser meg med sine kvisser, kan jeg til gjengjeld opplyse han om papegøyeskyting. Min olde-olde-oldefar Johan Michael Preus var en god skytter. Han var medlem av Det Bergenske Skyde-Selskab, som ble stiftet i 1769. Det finns en sølvdåse der det står «Det bergenske Skydeselskabs 3de Præmie for Høire Winge wunden af Hr Controleur Preus». Selskabet hadde medlemmer fra det høyere borgerskap og medlemmene måtte innvoteres. Kontingenten var høy, mer enn en årslønn for en vanlig arbeider. Den årlige fugleskytingen foregikk på Sydneshaugen. Etter at fuglestangen var reist, ble fjorårets vinner hilst med kanonsalutt. Premien for å skyte ned fuglens krone var en sølvskje, for halsen og ringen, to forgylte begre. For venstre vinge vant man en forgylt terrinøse og for høyre vinge en sølvdåse. Vinneren fikk et dusin sølvskjeer.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Venstresida

Hvordan tape valg

Ytre høyrepartier får økt oppslutning i så godt som alle land i Europa. Det er gjelder også i Norge. Ifølge meningsmålingene er Frp nå det største borgerlige partiet. Lenge så det ut til at en borgerlig regjering var sikret. Nå tegner det til å bli langt jevnere, men det dreier seg om små marginer. I en slik situasjon advarer Civitas Kristin Clemet og Høyres nestleder Henrik Asheim de borgerlige partiene mot å rette skytset mot hverandre. Selvsagt skal man markere eget parti, men det viktigste er å angripe venstresiden. Dette er jo egentlig en selvsagt strategi, dersom målet er makt.

Odd E. Rambøl
Eu

Er det gjøken som galer?

I et innlegg som kanskje er trykt en dag for tidlig (31. mars), oppfordrer Kjetil Alstadheim til større saklighet i EU-debatten. Han skriver: «Det er ingenting i verden Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen misliker mer enn EU og hele unionens vesen.» Virkelig? Verken folkemord, nazisme eller voldtektsforbrytere, for bare å nevne noen eksempler på noe mange misliker? Han tillegger dessuten EU-motstandere denne meningen: «De som er for EU, er imot Norge.» Nå skriver riktignok ikke Braanen noe slikt, men Alstadheim har åpenbart sine kilder, for ellers ville jo denne påstanden være grovt usaklig? Etter sin oppvisning i stråmannsargumentasjon og usakligheter, avslutter Alstadheim med å oppfordre Braanen til å bidra til en mindre polarisert og mer saklig EU-debatt! Snakk om å se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Et slikt lavmål i politisk argumentasjon nærmer seg den beryktede Egil Sundar, også fra Aftenposten. Han angrep Sp-leder Johan J. Jakobsen på det voldsomste, og nektet ham en gang tilsvar, fordi Jakobsens svar var «usaklig».

Jan Henrik Bakke
Mineral- og metallutvinning

Etabler Statmine, Ap!

Norsk industri var bygget på mineraler og metaller, tømmer og trevarer og fisk før vannkraftepoken. Vi har en geologi som er rik på mineraler og metaller. Folk med bergmannstro lette etter og fant disse rikdommene over hele landet, og bygget industri. Etter at vi fant petroleum på norsk sokkel, dabbet oppmerksomheten om det vi finner i berget på landjorda, av. NorgesGeologiskeUndersøkelser – NGU – har en detaljert oversikt over hva som finnes, men leteaktiviteten de siste 40 årene har vært begrenset. Industrialister som Robert Hermansen og Jens P. Heyerdahl representerte den siste epoken av folk med bergmannstro og industrielle ambisjoner. Ulike regjeringer har lansert mineralstrategier og planer, men lite har skjedd.

Trygve Tamburstuen